dc.description.abstract | Orkla Grube-Aktiebolag var en av Norges største og viktigste gruver under andre
verdenskrig. De forsynte Nazi-Tyskland med krigsviktig kobber og svovel. Etter krigens
slutt i 1945 ble det samme høst trykket en artikkel i Arbeideravisen der Løkken
Grubearbeiderforening gikk hardt ut mot Orklas ledelse under krigen og mente at de
hadde spilt på lag med Nazi-Tyskland. Påstanden om at Orkla hadde forsøkt å få
produsert mest mulig og at de hadde benyttet seg av mange virkemidler for å få dette til
står sterkt i artikkelen. Orkla benyttet seg av sosiale strategier for sosial kontroll. Klipp i
rasjoneringskort, inndragelse eller trekk av julegratiale, mer overtidsarbeid og stadige
trusler fra formennene er noen av de sosiale strategiene som Orkla angivelig brukte
under krigen. Spørsmålet jeg stiller meg i oppgaven er hvilke sosiale strategier ble brukt
av Orkla? Og var alle påstandene til Løkken grubearbeiderforening i
Arbeideravisartikkelen relevant? Hvordan reagerte arbeiderne på disse sosiale
strategiene?
For å kunne svare på disse spørsmålene har jeg benyttet meg av kvalitativ
dokumentanalyse. Historien løftes med bred bruk av arkivmateriale, der både deler av
Orklas eget arkiv og Løkken Grubearbeiderforeningsarkiv har blitt studert. Og senere
drøftet i lys av teori om sosial kontroll og Aktør-Nettverksteori.
Orklas bruk av sosiale strategier hadde foregått lenge før krigen, med opprettelsen av en
Company town på tidlig 1920-tallet. Studien har vist at Orkla benyttet seg av sosiale
strategier for sosial kontroll også under krigen. Likevel finnes det ikke belegg for å
konkludere med at alle påstandene til Løkken Grubearbeiderforening er riktig ut fra
arkivfunn. Okkupasjonen var hard for mange nordmenn, og det var intet unntak for
Orklas ansatte. | |
dc.description.abstract | Orkla Mining Company was one of Norway's largest and most important mines during
World War II. They supplied Nazi Germany with crucial copper and sulfur for the war
effort. After the war ended in 1945, an article was published in the Arbeideravisen
newspaper in the same autumn, where the Løkken Mine Workers Union strongly
criticized Orkla's management during the war and claimed that they had collaborated
with Nazi Germany. The article strongly asserts that Orkla had tried to produce as much
as possible and had used various means to achieve this. Orkla employed social strategies
for social control, including cutting rations, withholding Christmas bonuses, increasing
overtime work, and constant threats from supervisors, as alleged in the article. The
question I am addressing in this assignment is which social strategies were used by
Orkla, and whether all the claims made by the Løkken Mine Workers Union in the
Arbeideravisen article were relevant. How did the workers react to these social
strategies?
To answer these questions, I have conducted qualitative document analysis. This
qualitative document analysis explores the history using a wide range of archival
materials, including Orkla's own archives and the archives of the Løkken Mine Workers
Union, examined and discussed in the context of theories on social control and Actor-
Network Theory.
Orkla's use of social strategies had been ongoing long before the war, with the
establishment of a company town in the early 1920s. The study has shown that Orkla
continued to employ social strategies for social control during the war. However, there is
no evidence to conclude that all the claims made by the Løkken Mine Workers Union are
accurate based on the archival findings. The occupation was difficult for many
Norwegians, and Orkla's employees were no exception. | |