«Det var tre ganger så gøy som vanlig!»

Abstract

Formålet med denne masteravhandlingen er å få innblikk i hvordan lærere planlegger og reflekterer over utforskende matematikkundervisning. For å svare på denne problemstillingen har det vært hensiktsmessig å utforme to forskningsspørsmål. Den første gir innblikk i hva lærere legger vekt på når de planlegger et undervisningsopplegg om negative tall i 7.trinn, og det andre gir innblikk i hva lærere reflekterer over når de observerer et utforskende undervisningsopplegg om negative tall i 7.trinn.

Masterprosjektet mitt er en kvalitativ kasusstudie som bygger på arbeid innenfor et NTNU-prosjekt. Prosjektet samarbeider med to skoler i Trøndelag der forskergruppen utvikler utforskende undervisning (Inquiry-Based Learning) gjennom såkalte leksjonsstudier. Studien min bruker rådata fra dette literacy-prosjektet, og datagrunnlaget består av lydopptak fra ett planleggingsmøte og to refleksjonsmøter. Disse lydopptakene har jeg transkribert og kodet etter de fire dimensjonene «grunnlag», «omdanning», «sammenheng» og «eventualitet» i det teoretiske rammeverket Kunnskapskvartetten (Rowland et al., 2005).

Samlet sett viser studiens sentrale funn at forskergruppen besitter betydelig kompetanse i matematikk og matematikkdidaktikk, og at de er i stand til å tilpasse undervisningen etter elevenes behov. De legger til rette for engasjerende undervisningsmateriale og representasjoner, og har en åpen og fleksibel tilnærming i utforming av undervisningsopplegget. Samarbeid og diskusjon er tydelige aspekter som fremheves, samtidig som lærerne er bevisst å tilpasse oppgavene til elevgruppens nivå. I tillegg viser lærerne solide evner til å veilede elevene i deres læring og kognitive utvikling.

The purpose of this master's thesis is to gain insight into how teachers plan and reflect on inquiry-based mathematics instructions. To address this purpose, two research questions were formulated. The first question analyzes teachers' priorities when planning a teaching unit on negative numbers in 7th grade. The second question delves into teachers' reflections when observing an inquiry-based teaching unit on negative numbers in 7th grade.

This qualitative case study is based on work within an NTNU project. The project school collaborates with two schools in Trøndelag, where the research group develops inquiry-based instruction through lesson studies. The study employs raw data from this project, consisting of audio recordings from one planning meeting and two reflection meetings. These recordings were transcribed and coded according to the four dimensions of "foundation," "transformation," "connection," and "contingency" in the theoretical framework Knowledge Quartet (Rowland et al., 2005).

Overall, the study's main findings indicate that the research group possesses significant expertise in mathematics and mathematics education, and they are capable of adapting instruction to student's needs. The findings provide engaging teaching materials and representations and have an open and flexible approach to designing the teaching unit. Furthermore, collaboration and discussion are highlighted aspects, and the teachers prioritize student engagement and understanding. The teachers also reflect on their teaching practices and guidance towards students learning and cognitive development, which informs their future planning.