Bør 16-åringer ha stemmerett?

Abstract

I denne oppgaven er det tatt i bruk kvalitativ ideanalyse som metode, for å kunne un-dersøke hvilken stilling de politiske partiene tok til 16-årig stemmerett i forhold til de-mokratitradisjon og ideologiske posisjon. Dette er benyttet for å kunne undersøke hvilke ideer som kunne ligge bak argumentasjonen til de ulike stortingsrepresentantene. Gjen-nom redegjørelsen av demokratitradisjonene og ideologiene, ble det er poengtert at ideologiene ville bli operasjonalisert til progressive og konservative kategorier. Det var ideologiene liberalismen og sosialismen som ble kategorisert som progressiv når det gjelder argumenter som er for 16-årig stemmerett. Konservatismen ble kategorisert som konservativ. Konservative argumenter dreide seg om argumenter som var imot å senke stemmerettsalderen. Deretter ble idealtypene dannet. Idealtypene ble med den liberale og republikanske demokratitradisjonen sett opp mot argumentasjonskategoriene: demo-kratisk argumentasjon, modenhetsargumentasjon, rettighetsargumentasjon og konstitu-sjonell praksis. Argumentasjonskategoriene ble tatt utgangspunktet i fra forskning av tidligere stemmerettsdebatter.

Videre ble partienes holdning til 16-årig stemmerett gjennomgått i deres partiprogram. Dette la grunnlag for å anta hvor de ulike partiene ville stille seg når det gjaldt 16-årig stemmerett i forhold til demokratitradisjon og ideologisk posisjon. De progressive partie-ne Venstre og MDG ble kategorisert innunder den liberale demokratitradisjon og Rødt, SV og Ap under den republikanske demokratitradisjonen. De konservative partiene som ble plassert under den liberale demokratitradisjonen, gjaldt Høyre og FrP. Senterpartiet og KrF ble lagt under den republikanske demokratitradisjonen.

De progressive argumentene var knyttet til utvidelse av demokratiet, økt engasjement i samfunnet og rett til å bestemme over seg selv. De konservative argumentene kunne dreie seg om å rekruttere flere inn i demokratiet uten stemmerett og å ha en felles aldersgrense. Argumentene ble også knyttet til den liberale og republikanske demokratitradisjonen. Der de argumentene som knyttet seg til en utvidelse av demokratiet kunne trekkes mot den liberale demokratitradisjonen. Argumenter innenfor den republikanske demokratitradisjonen kunne blant annet dreie seg om beslutninger som angår 16-åringers hverdagsliv, eller å være myndig for å få stemmerett.

In this thesis, qualitative idea analysis has been used as a method to investigate the position that political parties took on the 16-year right to vote in relation to democratic tradition and ideological position. This was done to examine the ideas that could underlie the arguments of the various representatives in the Storting. By explaining democratic traditions and ideologies, it was determined that the ideologies could be categorized into progressive and conservative categories. Liberalism and socialism were categorized as progressive in terms of arguments in favor of 16-year-old voting rights, while conservatism was categorized as conservative. The conservative arguments centered around opposition to lowering the voting age. Ideal types were then formed, with the liberal and republican democratic traditions serving as the basis for argumentation categories: democratic argumentation, maturity argumentation, rights argumentation, and constitutional practice. The argumentation categories were derived from previous research on voting rights debates.

Furthermore, the parties' position on 16-year-old voting rights were reviewed in their party programs, providing a basis for assuming where the various parties stood in relation to democratic tradition and ideological position. The progressive parties Venstre and MDG were categorized under the liberal democratic tradition and Rødt, SV and Ap under the republican democratic tradition. The conservative parties that were placed under the liberal democratic tradition applied to the Conservative Party and FrP. The Center Party and KrF were placed under the republican democratic tradition.

The progressive arguments were linked to the expansion of democracy, increased involvement in society and the right to decide for oneself. Conservative arguments could be related to recruiting more people into democracy without granting them the right to vote and establishing a common age limit. The arguments were also linked to the liberal and republican democratic tradition. Arguments supporting the expansion of democracy could be drawn against the liberal democratic tradition, while arguments within the republican democratic tradition could revolve around decisions concerning 16-year-olds' daily lives or obtaining voting rights upon reaching legal adulthood.