| dc.description.abstract | Masteroppgavens tema er konspirasjonsteorier i undervisning og handler om hvordan en kan undervise om konspirasjonsteorier i KRLE-faget. Formålet med oppgaven er å undersøke hva som er betydningsfullt i undervisning som skal gi ungdomsskoleelever strategier til å kjenne igjen og avsløre konspirasjonsteorier. Dette har vi undersøkt ved å utarbeide et undervisningsopplegg som vi har prøvd ut i ulike elevgrupper. Vi lot oss inspirere av aksjonsforskning som metode noe som ga oss mulighet til å prøve ut og revidere undervisningsopplegget i flere omganger.
Oppgavens datagrunnlag består av et undervisningsopplegg, intervju med lærere, spørreskjemaer besvart av elever, innsamlet materiale fra undervisning og egne observasjoner. Datainnsamlingen ble gjennomført i fire ulike elevgrupper fra to ulike ungdomsskoler.
Vi finner at gode relasjoner, tidsramme og elevaktivitet er faktorer som spiller en betydelig rolle i undervisning om konspirasjonsteorier. Vi finner at både elever og lærere vektlegger bruk av nære eksempler og tilpasset opplæring. En forutsetning for dette er gode relasjoner mellom lærer og elev. Gode etablerte relasjoner i klasserommet gir læreren mulighet til å tilpasse undervisningen etter elevenes interesser, forutsetninger og holdninger. Dette har vist seg å være betydningsfullt for å få elevene engasjert og for å tilpasse undervisningen etter elevenes faglige nivå. I løpet av arbeid med prosjektet har tid også vist seg å være en sentral faktor. Funnene våre viser at mye faglig innhold på kort tid viser seg å ikke være en optimal løsning. Flere elever og lærere ga uttrykk for at det faglige innholdet var for ambisiøst noe som resulterte i delvis manglende engasjement hos elevene. Dette tyder på at en bør beregne god tid når man skal jobbe med konspirasjonsteorier i skolen. I situasjoner der læreren ikke har mye tid til rådighet må man gjøre gode prioriteringer av innhold. Gjennom vår studie fremstår fokus på å forklare fagbegreper ved hjelp av nære og relevante eksempler, og elevaktiviteter der elevene får trent analytiske ferdigheter som særlig viktig i situasjoner der læreren har en kort tidsramme. Det tredje sentrale funnet i studien viser at elevaktivitet i form av en aktiviserende gruppeoppgave har vist seg å ha betydningsfull effekt for å lære elevene strategier. I samsvar med Dyrendal & Jolley (2020) finner vi at å gi elevene en aktiv rolle i undervisningen der de selv aktivt tar i bruk strategiene er hensiktsmessig i arbeid med konspirasjonsteorier i klasserommet. Våre funn viser i den forbindelse at bruk og utprøving av strategiene bidrar til forståelse i tillegg til at elevaktiviserende oppgaver bidrar til et større engasjement blant elevene. | |
| dc.description.abstract | The purpose of this study is to find what constitutes significant factors when teaching about conspiracy theories in the Norwegian school subject KRLE, with the goal being to provide lower secondary school students with ways to recognize and debunk conspiracy theories. This was examined by developing a teaching plan that was tested with different groups of students. We were inspired by action research as a method, which allowed us to try out and revise the teaching plan multiple times.
The data material for the thesis consists of a teaching plan, interviews with teachers, student questionnaires, collected teaching materials, and personal observations. Data collection was conducted in four different student groups from two different schools. All the student groups were in lower secondary school.
We find that teacher-student relationships, effective usage of time, and planned student activities are significant factors in teaching about conspiracy theories. Both students and teachers emphasize the use of relevant examples and tailored instruction as meaningful. A prerequisite for this is healthy relationships between teachers and students. Well-established relationships in the classroom enable teachers to adapt instruction to students' interests, abilities, and attitudes. This has proven to be significant in engaging students and adapting instruction to their academic level. Throughout the project, time management has also emerged as a central factor. Our findings show that delivering a large amount of academic content in a short period is not an optimal solution. Several students and teachers expressed that the teaching session we´d developed was too academically ambitious, resulting in partially reduced engagement among students. This suggests that sufficient time should be allocated when working with conspiracy theories in schools. In situations where the teacher does not have a lot of time at his disposal, good prioritization of content must be done. Throughout our study, the focus on explaining subject concepts using close and relevant examples, and student activities where students are trained in analytical skills, appear to be particularly important in situations where the teacher has a short time frame. The third key finding in the study demonstrates that planned student activity in the form of an engaging group task is significant when teaching about conspiracy theories. In line with Dyrendal and Jolley (2020), we find that giving students the role of active learners, where they actively employ the strategies, is effective in working with conspiracy theories in the classroom. Our findings indicate that students actively using these strategies better understand them, and that student activity also increases student engagement. | |
