Paper promises: The effects of inflation on social life in Buenos Aires, Argentina

Abstract

Denne avhandlingen er en studie av hvordan forventninger om høy inflasjon påvirker folks muligheter til å delta i markeder. Markeder defineres i denne sammen hengen som en prosess bestående av gjentagende interaksjoner mellom økonomiske aktører. Avhandlingen er basert på et etnografisk feltarbeid gjennomført mellom mars og september 2022 i Buenos Aires. Gjennom stemmene til mennesker som lever med høy inflasjon diskuterer avhandlingen de ulike funksjonene penger er antatt å ha. Avhandlingen beskriver hvordan folk reagerer på inflasjon og hvordan høy inflasjon påvirker sosiale relasjoner. Kjerneargumentet er at penger slutter å være et verktøy for å planlegge framtida når inflasjonen gjør slike nivåer som i Argentina. I 2022 nådde den tilnærma 100%. Avhandlingen diskuterer videre hvordan moralske distinksjoner lages mellom pengeenheter avhengig av hvem som bruker, trykker og mottar dem. Argentinas historie er preget av sykliske kriser og folk har sterke minner fra dem. Disse minnene fungerer som en «guide» for hvilke handlinger de gjør i nåtid. Videre så forsøker avhandlingen å bruke teoretiske perspektiver fra flere disipliner, men forankrer dem i etnografisk innhentet materiale. Avhandlingen foreslår at begrepet «stabilitet» kan forstås som en opplevd begrensning av ukjente ukjentheter. I praksis betyr dette at stabilitet er et mentalt konstrukt som har sin opprinnelse i sosiale relasjoner mellom mennesker. Avhandlingen argumenterer også for at valg kan studeres etnografisk ved å definere valg som en prosess hvor man forestiller seg fremtiden, og ikke bare velger blant definerte alternativ. Styrken ved denne tilnærmingen er at den dekker kompleksiteten i de sosiale relasjonene som tas i betraktning når folk tar valg i hverdagen. Avhandlingen konkluderer med at alle former for penger er fremforhandlede av de som bruker dem. Videre konkluderer også avhandlingen med at sameksistens mellom ulike pengetyper er et sannsynlig framtidsscenario. Det siste argumentet som presenteres er at alle økonomiske problemer er sosiale problemer og bør studeres deretter.

This thesis is a study of how expectations of high inflation affect people’s ability to participate in markets. Markets are the purposes for the discussion defined as a process of repetitive interactions between economic actors. The thesis is based on ethnographic fieldwork between March and September 2022, in Buenos Aires. Through the voices of people living with high inflation, the thesis discusses the different functions that money is believed to serve. The thesis describes how people react to inflation, and how high inflation affects social relationships. The core argument presented is that money ceases to be a tool for projecting the future, when inflation reaches levels like in Argentina. In 2022, the annual inflation was nearly a 100%. The thesis furthermore discusses how moral distinctions are made between units of currency depending on who uses, issues and receives them. Argentina’s history is characterized by cyclical crisis, and people have vivid memories of them. These memories serve as a guide to what actions they take in the present. Furthermore, the thesis seeks to apply theoretical perspectives from a variety of disciplines but anchor them in ethnographically collected data. The thesis suggests that the term “stability” can be understood as a perceived limitation of unknown unknowns. In practice, this suggests that stability is a mental construct that originates in social relationships between people. The thesis also argues that choice can be studied ethnographically by defining it as an imaginative process and not as a mere selection between alternatives. The strength of this approach is that it uncovers the complexity of social relationships that are taken into consideration when people make decisions in their everyday lives. The thesis concludes that all forms of money are socially negotiated and shaped by those who use them. Furthermore, the thesis also concludes that a future where several monetary forms co-exist, is a likely scenario. The final argument presented is that all economic problems are social problems and that they should be treated as such.