Sykepleieres erfaringer med smertekartlegging av personer med demens
Abstract
Sammendrag
IntroduksjonI dag lever omtrent 101 000 mennesker med demens og antallet forventes å øke i årene fremover. Rundt en femtedel av disse lider av smerter og får mangelfull smertekartlegging i helseinstitusjoner. Dette speiler et behov for økt kunnskap relatert til smertekartlegging av personer med demens som ikke evner selvrapportering. Prosjektet belyser sykepleierens erfaringer rundt bruk av klinisk blikk og observasjonsbaserte smertekartleggingsverktøy.
MetodeProsjektet er et samarbeid mellom sykepleierutdanningen ved NTNU og et universitetssykehus. Kvalitativ metode er valgt og det ble gjennomført semistrukturerte intervjuer av tre sykepleiere. Intervjuene ble gjennomført av to sykepleierstudenter i mars 2023. Prosjektet har en fenomenologisk tilnærming og analysen baserer seg på Malteruds systematiske tekstkondensering.
ResultatInformantene baserer smertekartleggingen primært på sitt kliniske blikk og disse ferdighetene har de tilegnet seg gjennom relevant erfaring. Kjennskap til pasientens normaltilstand, spesielt atferd, erfarer sykepleierne som sentralt. Innleggelsesårsaken har stor betydning for når og om smertekartlegging blir utført. Ingen av informantene hadde praktisk erfaring med observasjonsbaserte kartleggingsverktøy.
KonklusjonÅ basere smertekartleggingen på klinisk blikk er faglig akseptert, men det kliniske blikket bør grunne i både erfaring- og forskningsbasert kunnskap. Å ta i bruk et smertekartleggingsverktøy rutinemessig kan øke forsvarligheten og bidra til å minimere variasjonene klinisk blikk medfører. Dette vil gi flere pasienter en mer helhetlig smertekartlegging. Abstract
IntroductionCurrently approximately 101.000 people are living with dementia, and this number is expected to increase in the coming years. Around one-fifth of these individuals suffer from pain and receive insufficient pain assessment in healthcare institutions. This reflects a need for increased knowledge related to pain assessment for individuals with dementia who are unable to self-report. The project highlights nurses' experiences regarding the use of clinical judgment and observation-based pain assessment tools.
MethodThe project is a collaboration between a university hospital and the nursing education program at NTNU. A qualitative method was chosen, and semi-structured interviews were conducted with three nurses. The interviews were conducted by two nursing students in March 2023. This project has a phenomenological approach, and the analysis is based on Malterud's systematic text condensation.
ResultsThe informants primarily rely their pain assessment on clinical judgment, and they have acquired these skills through relevant experience. The nurses perceive familiarity with the patient's baseline condition, especially their behaviour, as crucial. The reason for admission significantly influences when and if pain assessment is conducted. None of the informants had practical experience with observation-based assessment tools.
ConclusionBasing pain assessment on clinical judgment is professionally accepted, but the clinical judgment should be grounded in both experiential and research-based knowledge. Using a pain assessment tool routinely can enhance the quality of care and help minimize the variations introduced by clinical judgment. This approach will provide more comprehensive pain assessment for a larger number of patients.