Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorAune, Anne Grethe
dc.contributor.authorSøreid, Marthe Stensaas
dc.contributor.authorYstmark, Cecilie
dc.date.accessioned2023-07-18T17:19:50Z
dc.date.available2023-07-18T17:19:50Z
dc.date.issued2023
dc.identifierno.ntnu:inspera:146721298:147643859
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3079991
dc.description.abstractBakgrunn: Hjerte- og karsykdommer er den største dødsårsaken i verden, og 85% av disse dødsfallene skyldes hjerteinfarkt eller slag. Hjerteinfarkt kan forebygges ved å redusere risikofaktorer, som eksempelvis fysisk inaktivitet. Dette kan også forebygge nye infarkt når det allerede har hendt, men belastningen på hjertet kan da for mange oppleves skremmende. Frykt for fysisk aktivitet kan betegnes som kinesiofobi, og blir en viktig faktor å håndtere i rehabiliteringsprosessen etter hjerteinfarkt. Hensikt: Hensikten med oppgaven er å undersøke pasientopplevelsen og ambivalensen rundt fysisk aktivitet i etterkant av et hjerteinfarkt og diskutere hvordan sykepleier kan bidra til mestring av frykt for fysisk aktivitet. Metode: En litteraturstudie gjennomført våren 2023 basert på ni forskningsartikler. Resultat: Å ha gjennomgått hjerteinfarkt motiverte til livsstilsendringer som økt fysisk aktivitet, men medførte også barrierer som frykt og angst. Kinesiofobi reduserte sannsynligheten for deltakelse på hjerterehabilitering, men ble derimot også redusert ved deltakelse. Individuell tilpasning og støtte gjennom informasjon, undervisning og veiledning viste seg betydningsfullt i rehabiliteringsprosessen mot mestring. Konklusjon: Tidlig oppdagelse av kinesiofobi og å fremme deltagelse på hjerterehabilitering er viktig for å konfrontere frykten under trygge rammer. Dette, sammen med individuell tilpasning og støtte i sykepleiers informasjon, undervisning og veiledning, kan bidra til mestring av frykt for fysisk aktivitet. Sykepleieoppfølging i balanserte former kan bidra til rehabiliteringens bærekraft og mestring av hverdagslivet i etterkant.
dc.description.abstractBackground: Cardiovascular diseases are the biggest cause of death in the world, and 85% of these deaths are caused by either a heart attack or a stroke. A heart attack can be prevented by reducing risk factors, such as physical inactivity. Reducing risk factors can furthermore prevent new infarcts if one already has occurred, but strain on the heart can then for many be experienced as frightening. Fear of physical activity can be defined as kinesiophobia, and is an important factor to overcome in the rehabilitation process after a heart attack. Aim: The aim of this study is to investigate patient experience and ambivalence around physical activity after a heart attack and discuss how to contribute as a nurse to patients overcoming fear of physical activity. Method: A literature study done in the spring of 2023 based on nine research articles. Result: Going through the experience of having a heart attack motivated a change of lifestyle which included physical activity, but with that came barriers such as fear and anxiety. Kinesiophobia reduced the likelihood for participation in cardiac rehabilitation, while participation led to a reduced form of kinesiophobia. Individualization and support through information, education and guidance appeared as significant in the rehabilitation process towards coping. Conclusion: Early discovery of kinesiophobia and participation in cardiac rehabilitation is important for confronting fear under safe and comforting circumstances. This, with individualization and support in the nurse`s information, education, and guidance, can contribute to overcoming fear of physical activity after a heart attack. Balanced nurse-led follow-up can contribute to the rehabilitation's sustainability and the coping with daily life later.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleHvordan kan sykepleier bidra til mestring av frykt for fysisk aktivitet etter hjerteinfarkt?
dc.typeBachelor thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel