Uteskole og elevers livskvalitet. Et mini scoping review

Abstract

Formålet med denne studien har vært å undersøke status på nåværende forskningsfelt på sammenhengen mellom regelmessig uteskole på barneskolen og elevenes livskvalitet. Dette i et forebyggende og helsefremmende perspektiv, forankret i spesialpedagogikkens formål. Studien har tatt sikte på å beskrive hva som karakteriserer det nåværende forskningsfeltet, og hvordan denne beskriver sammenhengen mellom regelmessig uteskole på barneskolen, som supplement til klasseromsundervisningen, og elevenes livskvalitet. Dette har blitt gjort ved gjennomføring av et mini scoping review, med totalt 13 inkluderte studier, publisert mellom 2009 og 2023. Flertallet av studiene er gjennomført i nordiske land, men ingen i Norge. Både elevenes selvrapport og rapport fra andre er benyttet for å undersøke elevenes livskvalitet, og omtrent 85% av det totale antallet informantene er elever. Alle undersøker regelmessig uteskole, med minst 2 timer hver eller hver andre uke, der intervensjonene varer mellom ett og tre skoleår. Videre indikerer funnene at bruk av regelmessig uteskole på barneskolen, som supplement til klasseromsundervisning, kan medføre en positiv betydning på ulike aspekt på elevenes livskvalitet, deriblant aktivitet, sosiale relasjoner, selvoppfatning og grunnstemning. Mest beskrevet er effekter på elevenes sosiale relasjoner. Samtidig er bildet noe nyansert, og ser ut til å være avhengig av flere ulike faktorer. Dessuten, selv om de positive effektene er mest dokumentert og beskrevet i studiene, framkommer også ulike negative eller mindre positive effekter. Det kan tyde på at opphold i naturen bidrar med positive effekter, samtidig som også andre kvaliteter og kjennetegn ved uteskole, både kan ha positive og negative effekter på ulike sider ved elevenes livskvalitet. Dette vil blant annet avhenge av elevene og deres forutsetninger, læreren og lærerens engasjement og klasseledelse, hyppighet og omfang på uteskole, type aktiviteter og organisering av gruppeaktiviteter og annen samhandling. Dette impliserer at for å oppnå ønskede effekter, bør uteskole benyttes på en bevisst og reflektert måte, med tilpasning og tilrettelegging for å imøtekomme den mangfoldige elevgruppen. Slik kan en bidra til å skape en god helse- og læringsfremmende skole for alle elever. Dessuten indikerer funnene et behov for mer forskning, også i norsk kontekst.

The aim of this study has been to provide an overview of the current state of knowledge regarding possible effects of regular exposure to uteskole (outdoor education) on primary school childrens' wellbeing. This in a preventive and health-promoting perspective, rooted in the purpose of special education. The study has aimed to describe general aspects of the current field of research, and how it describes the relation between uteskole, as a supplement to teaching in the classroom, and the pupils' wellbeing. This has been done by carrying out a mini scoping review. A total of 13 studies is included in the study, all published between 2009 and 2023. The majority of the studies have been carried out in Nordic countries, but none in Norway. Both the students' self-reports and reports from others are used to examine the students' wellbeing, and approximately 85% of all informants are pupils. All of the included studies have studied a regular exposure to uteskole, defined as at least 2 hours on a weekly or biweekly basis. The interventions lasted between one and three schoolyears. Furthermore, the findings indicate that regular exposure to udeskole may have positive effects on various aspects of the primary school childrens' wellbeing. Most described are effects on their social relationships. Still the findings seem to be somewhat inconclusive and to depend on several different factors. Moreover, although the positive effects are mostly documented and described in the studies, various negative or less positive effects also appear. This may indicate that exposure to nature contributes to positive effects, likewise other qualities and characteristics of uteskole can have both a positive and negative effect on various aspects of the pupils' wellbeing. This will for example depend on the children and characteristics within, the teachers and their engagement and class management, the mean weekly hours and number of sessions with uteskole, type of activities and management of group activities and other interactions. This implies that in order to achieve the desired effects, one should be conscious and reflective in the use uteskole, and take in consideration the diversity in the class. In this way, one can contribute to promote wellbeing and learning for all pupils. Moreover, the findings indicate a need for more research, also in the Norwegian context.