Beredskapsarbeid i skolen

Abstract

De siste årene har det vært en betydelig økning av voldshendelser i den norske skolen. På samme tid har det også blitt oppdaget mange trusler på internett, som blant annet omhandlet skoleskyting og bombing som var rettet mot ulike skoler i Norge. Å ha god beredskap i skolen vil kunne påvirke skolemiljøet i positiv retning (Lyng et al., 2022). Et trygt og godt skolemiljø er noe skolen er pålagt å legge til rette for (Opplæringslova, 1998). Hensikten med denne masteravhandlingen er å få et innblikk i kjennskapen de ansatte i skolen har til beredskapsarbeidet på skolen og hvor trygge de selv mener de er på å håndtere uforutsett hendelser, med et ekstra fokus på hendelser som omhandler pågående livstruende vold (PLIVO). Dette ble målt ved å undersøke (1) kjennskapen skoleansatte har til beredskapsplanene og beredskapsarbeidet, (2) hvor sannsynlig de mener det er at ulike uforutsette hendelser skal finne sted, (3) i hvilken grad de medvirker i beredskapsarbeidet og (4) hvor trygge de kjenner seg, både på å gjennomføre det som står i beredskapsplanene, men også hvor trygge den føler seg på arbeidsplassen. Studien har en kvantitativ tilnærming, med bruk av et elektronisk spørreskjema. Datamaterialet ble samlet inn fra et bekvemmelighetsutvalg bestående av 81 respondenter på fire ulike skoler, to ungdomsskoler og to videregående skoler. Videre ble datamaterialet presentert i frekvenstabeller og det ble gjennomført t-tester og korrelasjonsanalyse. Dette blant annet for å kartlegge om det var noen signifikante forskjeller mellom de ulike stillingene (lærere og øvrige ansatte) og opplevelse av kjennskap, sannsynlighet, medvirkning og trygghet, og om det var noen signifikant sammenheng mellom de fire variablene. Hovedfunnene i studien viser at de fleste ansatte har kjennskap til beredskapsarbeidet på skolen. Den viser imidlertid at det er en større usikkerhet rundt beredskapen for PLIVO-hendelser enn øvrige uforutsette hendelse. Dette både ved at det er mer usikkerhet rundt beredskapsplanene og hvor trygge de er på å gjennomføre det som står i beredskapsplanene om en PLIVO-hendelse skulle finne sted. Videre viser studien tendenser til at øvrige ansatte opplever signifikant mer medvirkning i beredskapsarbeidet enn lærere, som vil kunne sies å samstemme med tidligere studier (Lyng et al., 2022; Aastad, 2016). Det kommer også fram tendenser på at øvrige ansatte opplever signifikant mer trygghet knyttet til beredskap og gjennomføring, enn lærere.

In recent years, there has been a significant increase in incidents of violence in Norwegian schools. At the same time, many threats have also been discovered on the internet, including school shootings and bombings targeting various schools in Norway. Having good preparedness in schools can have a positive impact on the school environment (Lyng et al., 2022). A safe and good school environment is something the school is required to facilitate (Opplæringslova, 1998). The purpose of this master's thesis is to gain an insight into the school staff's knowledge of the emergency preparedness work at school and how confident they believe they are in handling unforeseen incidents, with an extra focus on incidents involving ongoing life-threatening violence (Norwegian abbreviation PLIVO). This was measured by (1) examining school staff's knowledge of the contingency plans and work, (2) how likely they think it is that various unforeseen events will take place, (3) to what extent they participate in the emergency work and (4) how safe they feel, both in implementing what is in the contingency plans, but also how safe they feel at the workplace. The study has a quantitative approach, using an electronic survey. The data was collected from a convenience sample of 81 respondents from four different schools, two middle schools and two high schools. Furthermore, the data were presented in frequency tables and t-tests and correlation analysis were conducted. This was done to determine whether there were any significant differences between the different positions (teachers and other staff) and the perception of knowledge, probability, participation and safety, and whether there was any significant correlation between the four variables. The main findings of the study show that most staff members are aware of the emergency preparedness work in the school. However, it shows that there is greater uncertainty about emergency preparedness for PLIVO incidents than other unforeseen incidents. This is both because there is more uncertainty about the contingency plans and how confident they are in implementing what is in the contingency plans if a PLIVO incident were to occur. Furthermore, the study shows tendencies that other employees experience significantly more participation in the emergency preparedness work than teachers, which can be said to be consistent with previous studies (Lyng et al., 2022; Aastad, 2016). There are also tendencies that other employees experience significantly more security related to emergency preparedness and implementation than teachers.