«Det er mange flerspråklige elever i norske klasserom […], og det burde alle sammen ha på agendaen sin». En studie av læreres refleksjoner om overgangen fra innføringstilbud til ordinær opplæring på ungdomstrinnet.
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3079526Utgivelsesdato
2023Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Institutt for lærerutdanning [3409]
Sammendrag
Andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre utgjør 19,9% av den norske befolkningen (SSB, 2023). Hver femte person er altså innvandrer eller norskfødte med innvandrerforeldre. Skolene preges at et bredt språklig og kulturelt mangfold (Selj, 2019). Denne realiteten er noe lærere spesielt må forholde seg til. Opplæringsloven hevder at elever med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringa (Opplæringslova - oppll, 1998, §2-8). Det er imidlertid opp til hver kommune hvordan de velger å organisere opplæringa av nyankomne elever (Utdanningsdirektoratet, 2022). Ved skolen hvor jeg har gjort undersøkelsene mine, foregår opplæringa i egne innføringsklasser før de overføres til ordinær klasse. Overgangen fra innføringsklasse til ordinær klasse er et område som er lite forsket på. I rapporten til Lødding et al. (2022) viser det seg at det er vanskelig å realisere elevenes sosiale, faglige og språklige behov under samme opplæringssystem, og den viser til fordeler og ulemper med de ulike organiseringene. Overgangen krever med andre ord god planlegging, oppfølging og lærersamarbeid for å realisere behovene.
Flerspråklighet som ressurs er en sentral komponent i Kunnskapsløftets overordna del, og det stadfestes at: “Alle elever skal få erfare at det å kunne flere språk er en ressurs i skolen og i samfunnet.” (Kunnskapsløftet, 2017). Det er behov for kunnskap om hvordan en slik ressursorientering ser ut i praksis, ettersom det ikke beskrives i styringsdokumentene. Dette målet blir forstått og anvendt ulikt av lærere (Myklevold & Speitz, 2021).
Med dette som utgangspunkt vil jeg gjennom denne studien undersøke lærere som jobber med nyankomne elever, både i innføringsklasser og i ordinære klasser, sine erfaringer og refleksjoner om overgangsfasen fra innføringstilbud til ordinær opplæring, med fokus på flerspråklighet som ressurs spesielt. Studien har som mål å fremme innsikt i hva lærere er opptatt av i opplæringa av nyankomne elever og overgangen fra innføringstilbud til ordinær opplæring, samt kunnskapsbehov knyttet til flerspråklighetsutviklinga i skolen og å belyse didaktiske implikasjoner knyttet til tematikken.
Et hovedfunn er at alle lærerne i studien prioriterer elevenes sosiale behov, som dreier seg om trygghet, tilhørighet og vennskap, i overgangen. Det er tydelig at de mener at de sosiale behovene er grunnleggende å dekke, for å utvikle læring. Et annet hovedfunn er at lærerne mener at skolen trenger mer kunnskap om, og søkelys mot, flerspråklighet som ressurs. Det kommer frem at det mangler en skikkelig struktur og ordning for å få til gode overganger. Mangel på ressurser, tid og rom er årsaken, og de savner et bedre samarbeid mellom lærere i innføringsklassene, lærere i tospråklig fagopplæring og lærere i de ordinære klassene. AbstractThe proportion of immigrants and Norwegian born with immigrant parents, constitutes 19,9% of all Norwegian population (SSB, 2023). Every fifth person are immigrants or Norwegian born with immigrant parents. The number of languages in use is thins country is increasing (Selj, 2019). This reality is something teachers in particular need to embrace. The legislation claims that students with a different mothertongue than Norwegian and Sami has rights to special language training, until they have adequate skills to participate in ordinary education (Opplæringsloven - oppll, 1998, §2-8). However, it is up to each municipality how to organize the education of newly arrived students (Utdanningsdirektoratet, 2022). The school where I have done my study, the newly arrived students receive education in separate programmes, before they transfer to ordinary education.
The transfer from separate education to ordinary class is an area of studies that has not been studied a lot. A report from Lødding et al. (2002) showcase a difficulty in realizing the students social, academic and linguistic needs under the same system of teaching, and it highlights both advantages and drawbacks with the different ways of organizing. The transition demands good planning, follow-up and cooperation between teachers, to meet the demands.
Multilingualism as a resource is a central component in the Norwegian curricilum of 2020, and it states that: “all students shall experience multilingualism as a resource in education and in society” (Kunnskapsløpftet 2017). There is a need for knowledge about the practical application of this resource orientation, an aspect which is not described in the curriculum. This goal is understood and applied in a variety of ways amongst teachers (Myklevold & Speitz, 2021).
In this study I will examine teachers who work with newly arrived students, both in separate groups and ordinary classes, their experiences with and reflections on the transitional phase between an introduction class to ordinary education, focusing especially on multilingualism as a resource. The study’s aim is to promote an insight into teachers' concerns relating to the education of newly arrived students and the transition, the knowledge needed in the multilingual development in education, in addition to the challenges teachers face.
One key finding is that all the teachers who participated in the study prioritized the social needs of the students, dealing with security, belonging and friendship, in the transition. It is evident that the teachers find the social needs fundamental in order to develop learning. Another key finding is that more knowledge about and focus on multilingualism as a resource is necessary in the school. In general, multilingualism is a topic in this school among the students, in social encounters, but the teachers need knowledge and methods on how to use multilingualism as a resource. The study shows a lack of structure and organization to facilitate good transitions. Lack of resources, time and space is the cause, and the teachers miss a better collaboration between teachers in the introduction classes, second language teachers and teachers in the ordinary classes.