Vegbygging over myr!

Abstract

Det å skulle bygge ny veg over myr har blitt langt strengere etter vert som det er blitt økt kunnskap rundt miljø og klimakonsekvenser. En bør så langt det er mulig forsøke å unngå myr i vegprosjekter, men om det ikke lar seg gjøre er det viktig å ta gode vurderinger rundt hvilke metode ift. Overbygningsmetode som er hensiktsmessig å bruke ut ifra et klima, miljø, trafikksikkerhet og samfunnsøkonomisk perspektiv. I denne oppgaven er det vegledning til hvilke metoder som finnes og i hvilke tilfeller de er egnet. Informasjon og erfaringsdata vi har funnet er sammenstilt i et exelprogram som kan brukes til å estimere CO2 utslipp og kostnad samt egnethet for ulike metoder for vegstrekninger over myrterreng. Dette programmet sammen med erfaring fra befaring er brukt til å vurdere en konkret case, RV4 Lygnebekken – Almenningsdelet. Metodene som blir sett på er masseutskiftning, massefortrengning, peling og forbelastning. Masseutskiftning: All myr fjernes og dårlig grunn fjernes slik at en ikke risikerer setninger. Vegen blir av god kvalitet, men får et stort klimaavtrykk pga. myrens store eve til å lagre CO2. Massefortrengning: Myren blir forskjøvet unna vegoverbyggningen vede ulike metoder. I utgangspunktet slipper myren fra seg lite CO2 ved denne metoden, men det er sørre usikkerhet rundt fare for setninger på vegen i ettertid.

Peling: Det er en metode hvor en setter ned betong- eller stålkjernepeler til fast grunn eller som friksjonspeler. Denne metoden reduserer risikoen for setningsskader i vegen, men avgir ett høyt CO2 – avtrykk ved produksjon. En annen metode er kalksementpeler som blir blandet på plassen med, og inneholder 75 til 100 prosent sement i våtmarks. Denne metoden kan det forekomme setninger, siden det er en ny metode over myrer. Forbelastning: Geoduk og geonett legges oppå myren før det legge på grus i flere omganger for å trykke myren sammen til den kan tåle vekten av en overbygning. Skånsom metode som ivaretar myren og fører til lite CO2 utslipp. Krever mye tid, og det er fare for at ytterligere setninger kan oppstå i ettertid. På Lygna skal RV4 utbedres med bredere veg og bedre ankomst til hotell og hytteområder. Det er laget forslag om legge ny veg på en ca 600m lang strekning forbi Lygnasæter hotell. Denne strekningen har vi vurdert siden den stekker seg over et område med mye myr. Etter å sett på flere alternativer har vi konkludert med at det mest hensiktsmessige er å foreta en masseutskiftning langs strekningen. Årsaken til dette er at grunnforholdene langs strekningen gjør at andre metoder er lite hensiktsmessige eller ikke lar seg gjennomføre. Når også mye av myrmassene kan brukes hensiktsmessig i nærområdet, er masseutskiftning i denne konkrete casen det mest hensiktsmessige å gjøre.

Abstract Building new roads over marshland has become more challenging due to increased awareness of environmental and climate consequences. It is preferable to avoid marshlands in road projects whenever possible. However, if avoidance is not feasible, it is important to make informed decision regarding the appropriate method for the road construction based on climate, environmental, traffic safety and socio-economic perspectives. This task provides guidance on available methods and their suitability in different scenarios. Information and experiential data have been compiled into an excel document that can be used to estimate CO2 emissions, costs and suitability for various building methods for roads over marshlands. This document, along with on-site inspection, has been used to assesses the project RV4 located between Lygnebekken – Almenningsdelet(Innlandet fylkeskommune). The methods being considered are mass excavation, mass displacement, deep foundation called pilling and preloading. Mass excavation involves removing all mash and poor soil and filled afterwards in order to make a solid and stable ground to prevent the settlement of this one. This method will provide a high quality road, but it leaves a significant carbon footprint since the marsh has the capacity to store a big amount of it. Mass displacement consists in filling the mash with rocks to make it as stable as to use it as foundation for the road. Initially, this method releases little CO2, but there is more uncertainty regarding the risk of settlements of the road afterwards. Piling is a method where concrete or steel piles are either hammered or drilled into the marsh until reaching solid ground. In this method can also be used a different kind of concrete or steel piles which have a different shape in order to make them work as a friction anchor to the soil. This technique reduces the risk of settlement damage of the road but has high CO2 emissions during its production. There is a last one kind of pile made of lime cement, which are mixed on-site and contain 75 to 100 precent cement. Using this material may lead to settlements as it is a new method for marshlands. Preloading involves placing geotextile and geonet on top of the mash and then layering gravel multiple times to compress the mash until it can withstand the wight of the road structure. It is a gentle method that preserves the mash and results in minimal CO2 emissions. However, it is time-consuming, and there is at risk of additional settlement occurring afterward. The road RV4 is being improved with a wider road section which will provide a better access to hotels and cabins. There is a proposal to build this new 600 meters road along a section close to the Lyngasæter hotel. After considering several alternatives, we have concluded that mass excavation is the most appropriate method for this section due to the ground conditions along this area.