Barn som er pårørende til pasienter med psykiske lidelser som er innlagt i psykisk helsevern

Abstract

SAMMENDRAG Bakgrunn: Folkehelseinstituttet (2011) beskriver i sin rapport at 410, 000 barn har en eller begge foreldre med en psykisk lidelse. Flere studier viser at barn som har psykiske syke foreldre har økt risiko for psykiske lidelser. Barn som vokser opp i en familie med psykiske syke foreldre, i større grad enn andre barn være utsatt for risikofaktorer som kan bidra til utvikling emosjonelle vansker, atferdsforstyrrelser og kognitive utviklingsforstyrrelser (Ruud mfl. 2015, Reupert og Maybery 2016, gjengitt i Gonzalez, 2020, s. 455). Grunnen til at vi valgte tema, “barn som pårørende til pasienter med psykiske lidelser som er innlagt i psykisk helsevern” er at vi begge studenter har gjennomført psykiatrisk praksis, hvor vi hadde pasienter som var foreldre til mindreårige barn. I løpet a praksisperioden observerte vi at i de fleste tilfeller ble ikke barnesamtale gjennomført på grunn av flere årsaker. Hensikt: Hensikten med denne litteraturstudien er å øke sykepleier forståelse og kunnskap om hvordan en sykepleier kan ivareta barn som pårørende av foreldre som er innlagt i psykisk helsevern. Metode: Vi benytter data fra primære kilder som er publisert i form av fagfellevurderte artikler. Det blir benyttet 8 forskningsartikler i denne oppgaven. I tillegg til litteraturstudien blir det brukt lovverk, nasjonale veiledere og rundskriv, pensumlitteratur og annen relevant faglitteratur.. Resultat: Studiene viser at god og tilpasset informasjon og kommunikasjon med foreldre med psykiske lidelser og deres barn reduserer stressnivået i familien og skaper økt trygghet hos barna. Familiesamtaler kan bidra til mer åpen kommunikasjon mellom foreldre og barn som igjen kan resultere et tryggere bånd mellom barn og foreldre. Sykepleiere er i en nøkkelposisjon til å hjelpe foreldre og barn med dette under foreldres innleggelse i psykisk helsevern. Funn fra studiene i denne oppgaven viser at barnas forståelse av foreldrenes psykiske lidelse ble bedre etter at de fikk informasjon og hjelp fra helsepersonell. I noen tilfeller er det fortsatt mangel på kompetanse og ferdigheter hos helsepersonell. Konklusjon: Sykepleiere er i en nøkkel posisjon til å forebygge belastning og negativ utvikling hos barn av foreldre med psykiske lidelser under foreldres innleggelse i psykisk helsevern. Ved å gi individuelt tilpasset informasjon og støtte til barn og foreldre kan sykepleier fremme en åpen kommunikasjon mellom familiemedlemmer, som kan bidra til økt trygghet og resiliens hos barn som pårørende.

Abstract Background: The Norwegian Institute of Public Health (2010) describes in its report that 410 000 children have one or both parents with a mental illness. Several studies show that children who have mentally ill parents are exposed to the risk of mental disorders. According to (Gonzalez, 2020, p. 455) Children who grow up in a family with mentally ill parents will, to a greater extent than other children, be exposed to risk factors that can contribute to the development of emotional difficulties, behavioral disorders and cognitive developmental disorders (Ruud et al. 2015, Reupert and Maybery 2016). The reason why we chose the topic, "children as relatives of patients with mental disorders who are hospitalized in the mental health care" is that both of us students have completed psychiatric practice. There we had some patients who had minor children. During the internship period, we observed that most child conversations are not carried out due to several reasons. Aim: The purpose of this literature study is to increase nurses' understanding and knowledge of how a nurse can look after children as relatives of parents who are hospitalized in the mental health care. Method: We use data from primary sources that have been published in the form of peer-reviewed articles. 8 research articles are used in this assignment. In addition to the literature study, legislation, national guides and circulars, curriculum literature and other relevant literature are used. Results: The study findings show that adequate information and communication with parents with mental disorders and their children reduces the stress level in the family and creates safety for their children. Preventive family intervention contributes to open communication between parents and children, which results in a safe bond between children and parents. The children's experiences have improved after they have received information and help from health personnel. In some cases, there is still a lack of competence and skills among healthcare personnel. Conclusion: Nurses are in a key position to prevent strain and negative development in children of parents with mental disorders during the parents' hospitalized in mental health care. By providing individually tailored information and support to children and parents, nurses can promote open communication between family members, which can contribute to increased security and resilience in children as relatives