Aktivt medborgerskap bak murene

Abstract

Størsteparten av alle innsatte vil en dag vil bli utskrevet fra fengselet og erklært rehabiliterte. Kriminalomsorgen har i oppgave å sikre at de løslatte i høyest mulig grad er i stand til, og motivert for, å innta en aktiv og positivt deltakende rolle i samfunnet - en rolle som gjenspeiler den aktive medborgeren. Sivile rettigheter legger til rette for at innsatte skal kunne utøve aktivt medborgerskap bak fengselets murer.

Denne masteroppgaven utforsker hvordan tre tilbud i fengslet - fritidsaktiviteter, skole og ytringsarenaer - kan bidra til utøvelsen av aktivt medborgerskap blant innsatte. Gjennom et omfattende forskningsprosjekt presenteres empiriske funn fra intervjuer med straffedømte ved et høysikkerhetsfengsel. Sammen med relevant teori, gir empirien grunnlag for å utforske de tre problemstillingene:

Hvordan kan tilbudene - Fritidsaktiviteter, utdanning og ytringsarenaer - bidra til utøvelse av aktivt medborgerskap i fengselet?

Hvordan oppleves disse tilbudene av innsatte i et norsk høysikkerhetsfengsel?

Hvordan kan disse tilbudene virke forberedende for et liv som aktivt deltakende medborgere etter endt soning?

Forskningsprosjektet viser at fritidsaktiviteter gir erfaring igjennom fellesskapsdeltakelse, kan ha en sosialiserende effekt og gir innsatte muligheten til å påvirke sine egne liv. Utdanning bidrar til kulturforståelse, yrkesmuligheter og håp for fremtiden, og deltakelse i demokratiske prosesser gjennom ytringsarenaer, styrker autonomien. Disse faktorene bidrar til opplevelsen av å være en aktiv medborger, samt muligheten til å utøve aktivt medborgerskap.

Imidlertid uttrykker de innsatte en unison misnøye rundt tilbudet av fritidsaktiviteter, og ønsker et økt tilbud. De har også lite tiltro til kontaktutvalget, deres arena for ytring og deltakelse i avgjørelsesprosesser. Den kan potensielt gi innsatte innflytelse, men i virkeligheten oppleves den ineffektiv. Derimot er de innsatte fornøyde med skoletilbudet som oppleves som viktig for fremtiden, og styrkende i rehabiliteringsprosessen. Når det gjelder forberedelse for livet etter soning, kan utøvelsen av aktivt medborgerskap i fengsel bidra til utøvelse av aktivt medborgerskap i samfunnet generelt.

Most inmates will eventually be released from prison and declared rehabilitated. The correctional system's task is to ensure that the released individuals are capable of, and motivated to, assume an active and positively participating role in society - a role that reflects that of an active citizen. Civil rights facilitate inmates' ability to exercise active citizenship beyond the prison walls.

This master's thesis explores how three facilities in the prison system - recreational activities, education, and expression platforms - can contribute to the exercise of active citizenship among inmates. Through an extensive research project, empirical findings from interviews with convicted individuals at a maximum-security prison are presented. Together with relevant literature, the empirical data forms the basis for exploring the following three research questions:

How can the facilities of recreational activities, education, and expression platforms contribute to the exercise of active citizenship in the prison setting?

How do inmates in a Norwegian maximum-security prison perceive these facilities?

How can these facilities serve as preparatory measures for the individual to lead a life as active citizen after completing a sentence?

The research project reveals that recreational activities provide inmates with experiential learning through community participation, can contribute to a socializing effect, and offer inmates the opportunity to influence their own lives. Education contributes to cultural understanding, vocational opportunities, and hope for the future, while participation in democratic processes through platforms for expression strengthens autonomy. These factors contribute to the experience of being an active citizen and the ability to exercise active citizenship.

However, the inmates express unanimous dissatisfaction with the current provision of recreational activities and desire an increased offering. They also have little trust in the inmate committee, their platform for expression in the decision-making processes. Although it has the potential to give inmates influence, in reality, it is perceived as ineffective. On the other hand, inmates are satisfied with the educational opportunities, which they perceive as crucial for their future and beneficial to the rehabilitation process. Regarding preparation for life after incarceration, the exercise of active citizenship within the prison can contribute to the exercise of active citizenship in society at large.