Forebygging av underernæring i sykehjem

Abstract

Hensikt: Studiens hensikt er å finne ut hvordan sykepleier kan forebygge underernæring i sykehjem.

Metode: Systematisk litteratursøk i databasene CINAHL, PubMed, SveMed og Medline. Syv fagfellevurderte artikler ble valgt ut gjennom inklusjon- og eksklusjonskriterier for å belyse problemstillingen. Artiklene ble analyserte, og tentative kategorier ble utviklet. Endelig ble det identifisert tre hovedtemaer; organisering og systematisering av ernæringsarbeid, sykepleiers ansvar og samhandling.

Resultat: Funnene fra analysen viste at organiseringen på sykehjem hadde stor betydning for arbeidet med underernæring. Måltidsfrekvens og screening av ernæringsstatus var en viktig faktor som viste seg å være avvikende i forhold til anbefalingene. Dette ga økt forekomst av underernæring hos store andeler av sykehjemsbeboere. Samhandling viste også å ha betydning i forebyggende arbeid for underernæring. Brukermedvirkning og tverrfaglig samarbeid viste å være betydningsfullt for å minske risikoen for utvikling av underernæring.

Konklusjon: Sykepleier kan jobbe forebyggende i møte med underernæring hos eldre i sykehjem på flere måter. Dette kan forebygges gjennom organisering og systematisering, gjennom sykepleiers individuelle ansvar og ved samhandling. Sykepleiers forebyggende arbeid av underernæring har betydning for de eldre. Det trengs mer forskning på området for å styrke det forebyggende arbeid i nåtid og fremtid.

.

Purpose: The purpose of the study is to find out how nurses can prevent malnutrition in nursing homes.

Method: Systematic literature search in the databases CINAHL, PubMed, SveMed and Medline. Seven peer-reviewed articles were selected through inclusion and exclusion criteria.The articles were analyzed, and tentative categories were created. Finally, three main themes were identified; organization and systematization in nutrition, nurse’s responsibility and interaction.

Results: The findings showed that nursing home organization was of great importance for the work on malnutrition. Meal frequency and screening of nutritional status was a crucial factor that proved to deviate from recommendations. This led to an increased incidence of malnutrition among large proportions of nursing home residents. Interaction proved to be important in preventive work on malnutrition. User participation and interdisciplinary collaboration was a significant factor in reducing the risk of developing malnutrition.

Conclusion: Nurses can prevent malnutrition in elderly people in nursing homes in several ways. It is preventable through organization and systematization, through nurses' individual responsibility and interaction. More research is needed in the area to strengthen preventive work in the present and future.