| dc.description.abstract | Denne oppgaven omhandler kritisk tenkning i samfunnsfaget. I skolens styringsdokumenter fremstilles kritisk tenkning som et sentralt begrep. Det ble presisert i stortingsmeldingen om fornyelse av kunnskapsløftet fra 2016, hvor det blir omtalt som en av de sentrale kompetansene i det 21. århundret (Kunnskapsdepartementet, 2016). Økt fokus på kritisk tenkning gjelder ikke utelukkende for Norge, da en rekke internasjonale OECD-rapporter anbefaler det samme etter studier i andre land. Kritisk tenkning sin plass i den norske skolen har så blitt forsterket med implementeringen av LK20, hvor kritisk tenkning både er nevnt som en sentral verdi og kan knyttes mot tverrfaglighet og læreplanmål.
Kritisk tenkning er et mangefasettert begrep. Tidligere har det vært noe uklart hva kritisk tenkning i skolen er, men i LK20 fremstilles kritisk tenkning som både ferdigheter, holdning og handling. Hva hvert aspekt innebærer er det derimot uenigheter om blant de som forsker på området. Dermed blir det interessant å se hvordan kritisk tenkning tolkes av utvalgte samfunnsfaglærere i norsk skole. Forskning peker på at selv om styringsdokumenter og lærere fremstiller kritisk tenkning som sentralt å beherske i dagens samfunn, kan det ofte oppfattes som lite konkret og dermed vanskelig å fremme i klasserommet. Dermed blir det interessant å undersøke hva forskningen sier, og hvordan informantene utvikle elevenes kritiske tenkning. For dette prosjektet har dette problemstillingen vært rettledende:
«Hvordan tolker samfunnsfaglærere på ungdomsskolen kritisk tenkning, og hvordan arbeider de for å utvikle elevenes kritiske tenkning?»
For å undersøke problemstillingen intervjuet jeg tre samfunnsfaglærere på ungdomstrinnet. Analysen av deres forståelse av kritisk tenkning, viser at det er overordnet enighet blant utvalget hva kritisk tenkning innebærer. Alle informantene er innom det å tenke kritisk, det å være en kritisk tenkende og det å være en kritisk aktør. Men det viser seg noen ulikheter i hva informantene mener de ulike aspektene innebærer, og hvordan de vektlegges opp mot hverandre. Disse ulikhetene i forståelse kommer til synet i informantenes undervisning av kritisk tenkning. Men det er også noen likheter i hvordan informantene utvikler kritisk tenkning hos sine elever. Overordnet forsøker utvalget å implementere kritisk tenkning i arbeid med faget, og fremme spesielt gjennom en undervisningspraksis basert på dialog og diskusjon. | |
| dc.description.abstract | This assignment deals with critical thinking in social studies. In the school's management documents, critical thinking is presented as a central concept. This was specified in the parliamentary report on the renewal of the knowledge pledge from 2016, where it is referred to as one of the central skills in the 21st century (Ministry of Education, Science and Technology, 2016). Increased focus on critical thinking does not apply exclusively to Norway, as several international OECD reports recommend the same after studies in other countries. Critical thinking's place in the Norwegian school has been reinforced with the implementation of LK20, where critical thinking is both mentioned as a central value and can be linked to interdisciplinarity and curriculum goals.
Critical thinking is a multifaceted concept. In the past it has been somewhat unclear what critical thinking in school is, but in LK20 critical thinking is presented as both skills, attitude, and action. On the other hand, there are disagreements about what each aspect entails among those who do research in the area. Thus, it will be interesting to see how critical thinking is interpreted by selected social studies teachers in Norwegian schools. Research points to the fact that even though governing documents and teachers present critical thinking as central to mastering today, it can often be perceived as not very concrete and thus difficult to promote in the classroom. Thus, it will be interesting to investigate what the research says, and how the informants develop the students' critical thinking. For this project, this issue has been guiding:
"How do secondary school social studies teachers interpret critical thinking, and how do they work to develop students' critical thinking?"
To investigate the issue, I interviewed three social studies teachers at the secondary level. The analysis of their understanding of critical thinking shows that there is overall agreement among the sample as to what critical thinking entails. All the informants are aware of critical thinking as thinking critically, being a critical thinker and being a critical contributor. However, there are some differences in what the informants think the various aspects entail, and how they are weighted against each other. These differences in understanding comes to show in the informants teaching of critical thinking. But there are also some similarities in how the informants develop their pupils critical thinking. Overall, the teachers in this study tries to implement critical thinking in work with the subject and promote it through a teaching practice based on dialogue and discussion. | |