Unitas utriusque regni: En undersøkelse av anglonormanniske interesser fra 1204 til 1259

Abstract

Sommeren 1204 erobret var den franske erobringen av Normandie komplett, og det anglonormanniske rikets fall var et faktum. Forut for den tid har det eksistert et aristokrati med eiendommer både i Normandie og i England. Da franske kong Filip II erobret Normandie, kunne han ikke stole på det anglonormanniske aristokratiets lojalitet. Han krevde deres eksklusive hyllest, dersom de kunne forvente å beholde sine normanniske len. Den engelske kong Johan valgte å håndtere anglonormanniske aristokratiet på tilsvarende vis, og det anglonormanniske aristokratiet ble dermed satt i en vanskelig situasjon. De måtte velge hvilke eiendommer de ville beholde, og konsekvensen var uansett at de ville miste eiendommene på den andre siden av Den engelske kanal. Denne undersøkelsen omhandler påvirkningen den franske erobringen av Normandie hadde på det anglonormanniske verdslige aristokratiet. Den vil undersøke hvorvidt, og eventuelt hvordan, de oversjøiske interessene til aristokratiet fortsatte å eksistere mellom 1204 og 1259. Undersøkelsen vil også avdekke hvorvidt det eksisterte en utbredt pro-angevin sympati i Normandie etter 1204. Etter de kontekstuelle forhold har blitt redegjort for, vil de anglonormanniske interesser og bånd forut for 1204 avdekkes. Det vil fremmes at de anglonormanniske forbindelsene, tross enkelte unntak, fortsatte å eksistere i beste velgående opp til 1204. Deretter vil konfiskeringen av anglonormanniske len drøftes. Det vil undersøkes i hvilken grad det anglonormanniske aristokratiet som en helhet ble rammet av konfiskeringen. Undersøkelsen vil deretter drøfte tilfeller hvor de anglonormanniske interessene eksisterte etter 1204. Her vil to perioder fremmes. Den første vil være de anglonormanniske interessene like etter konfiskeringen. Den andre vil være gjenetableringen av anglonormanniske interesser utover 1200-tallet. En gjennomgående tematikk vil være hvor raskt innlemmelsesprosessen av Normandie var for Filip II. Dette vil analyseres direkte i en kvantitativ undersøkelse av hans reiser og handlinger. Der vil undersøkelsen kaste et nytt lys over de anglonormanniske forholdene 1204. Til slutt vil det drøftes hvorvidt det eksisterte en utbredt pro-angevin sympati etter 1204.

In the summer of 1204, the French conquest of Normandy was complete, and the fall of the Anglo-Norman realm was a fact. Prior to that, there was an aristocracy with properties in both Normandy and England. When the French King Philip II conquered Normandy, he could not trust the loyalty of the Anglo-Norman aristocracy. He demanded their exclusive homage if they wanted to keep their Norman lands. King John of England responded with the same demands, and the Anglo-Norman aristocracy was placed in a difficult situation. They had to choose between their Norman and English lands, and their choice would inevitably lead to them losing land property on the other side of the Channel. This study will deal with the impact of the French Conquest on the Anglo-Norman secular aristocracy. It will study whether, and possibly how, the Anglo-Norman connections continued to exist between 1204 and 1259. The study will also reveal whether there was a widespread pro-Angevin sympathy in Normandy after 1204. After the contextualities have been explained, the study will reveal the Anglo-Norman interests and connections prior to the year 1204. There it will be argued that the Anglo-Norman interests and connections, despite some exceptions, still existed and were strong. After that, the confiscation of Anglo-Norman fiefs will be discussed. It will be examined to what extent the Anglo-Norman aristocracy was affected by the confiscation. The study will then discuss cases where Anglo-Norman interests continued existed after 1204. Here, two periods will be presented. The first will be the Anglo-Norman interests right after the confiscation. The second will be the restoration of Anglo-Norman interests beyond the 13th century. Throughout the whole study the French integration of Normandy will be of interest. This will be handled directly in a quantitative analysis of King Philipp II’s travels and actions. Here the analysis will shed new light over the Anglo-Norman situation after 1204. In the end the study will discuss whether there existed a widespread pro-Angevine sympathy after 1204.