Rein klimaendring: En kvalitativ studie om reindriften i møte med klimaendringene

Abstract

Temperatur- og værskifter på vinteren fører til at det blir flere lag med is på marken, varmere og våtere sommer fører til at noen planter vokser fortere og andre forsvinner, og generell temperaturstigning fører til at sykdommer på rein blir hyppigere. Dette er bare noen av utfordringene den samiske reindriften møter i et klima i endring. De siste 10 årene er det blitt et større fokus på å kombinere vitenskapelig- og reindriftssamisk kunnskap i møte med klimaendringene. Formålet med denne masteroppgaven er å belyse utvikling og bruk av kunnskap for den samiske reindriften i møte med klimaendringene, samt å se hvordan Statsforvalterne avdeling reindrift og reindriftssamene gir reinen ny mening som et resultat av et klima i endring. For at den samiske reindriften skal kunne møte klimaendringene er det satt i gang noen klimatilpassingstiltak både fra myndighetene og fra reindriftssamene selv. Denne oppgaven belyser hvordan en samproduksjon av vitenskapelig- og reindriftssamisk kunnskap gjøres av myndighetene og forskningen. På grunn av at forskningens funn ofte får større legitimitet enn reindriftssamenes kunnskap har dette ført til at reindriftssamene tar en avstand fra å delta i forskningen. Gjennom vitenskapelig- og reindriftssamisk kunnskap fortolker aktørene effektene av klimaendringene, der statsforvalterne innhenter kunnskap fra ulike dokumenter og reindriftssamene er ute i naturen og kjenner klimaendringene på kroppen samtidig som de utveksler erfaringer og observasjoner seg imellom. Oppgaven består av tre analysekapitler. Den første viser hvordan endringene i samfunnet på slutten av 1900-tallet førte til en endring i fortolkningen av reinen. Det andre analysekapitelet tar for seg hvilke typer kunnskap statsforvalterne og reindriftssamene anvender i deres fortolkninger av effektene av klimaendringene. Det tredje analysekapitelet viser klimatilpassingstiltakene som er gjort av de aktørgruppene. Gjennom bruk av de ulike kunnskapene, nye praksiser og introduksjoner av nye teknologier får reinen en ny mening, der det oppstår en kamp om hvem som skal avgjøre fortolkningen.

Changes in temperature and weather in the winter leads to layered formations of ice on the ground, while increased heat and rainfall in the summer leads to some plants growing faster and other to disappear. The general rise in temperature has increased the intensity in reindeer diseases. These are just some of the challenges facing the Sami reindeer herders in meeting climate changes. The last decade has experienced a growth in focus on combining scientific- and traditional Sami reindeer herding knowledge in meeting climate change. The purpose of this master thesis is to provide insight into the development and use of knowledge for the Sami reindeer herding in meeting climate change, and in addition, examine how governmental actors (Statsforvalterne avdeling reindrift) and the Sami reindeer herders attributes new meaning to the reindeer as a result of a climate in change. In order for the Sami reindeer herding to face changes in climate, various climate adaptation measures have been taken, both from the government and the reindeer herders themselves. This thesis sheds light on how co-production of scientific- and Sami reindeer herders’ knowledge is carried out by government and in scientific research. Given that the findings from research projects oftentimes is attributed more legitimacy than the knowledge provided by Sami reindeer herders, the reindeer herders have distanced themselves from participating in research projects. Through scientific- and Sami reindeer knowledge, the different actors interpret the effects of climate change differently. While governmental actors collect knowledge from various documents, the reindeer herders themselves feel climate change on their bodies, and they share observations and knowledge between themselves. This master thesis consists of three analyses. The first analysis shows how changes in society in the late 1900s has lead to changes in the interpretations of the reindeer. The second analysis examine various types of knowledge the governmental actors and the Sami reindeer herders apply in their interpretation of the effects of climate change. The third analysis provide insight into the climate adaptation processes that have been implemented by the various actors. Through the use of different types of knowledge, new practices, and introduction of new technologies, the reindeer is ascribed new meanings in which a conflict of who gets to determine the interpretation has emerged.