Show simple item record

dc.contributor.advisorPiggott, Lucy
dc.contributor.authorHugdal, Torgeir
dc.date.accessioned2023-07-13T17:21:01Z
dc.date.available2023-07-13T17:21:01Z
dc.date.issued2023
dc.identifierno.ntnu:inspera:138967658:37035212
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3078745
dc.description.abstractOppgaven tar sikte på å undersøke to forskningsspørsmål ved fire intervju av flyktninger: Det ene omhandler hvordan flyktninger opplever norsk organisert idrett, mens den andre ser på om det er forskjeller i idrettsdeltagelsen for flyktninger som er bosatt ved landlige eller urbane områder. Oppgaven er todelt da den er skrevet som en artikkel (Del II), strukturert etter retningslinjer fra Norsk sosiologisk tidsskrift, med en tilhørende kappe (Del I) som gir rom for å inkludere elementer det ikke var plass til i artikkelen. Bourdieus syn på kapital, habitus og felt danner det teoretiske grunnlaget sammen med Putnams videreutvikling av sosial kapital ved bonding og bridging. Tidligere forskning presenteres ved begge delene av oppgaven med særlig fokus på hvilke barrierer og muligheter som blir synlige ved flyktningers idrettsdeltagelse, og hvordan idretten kan fungere som en integreringsarena. Analyse av funn viser at idrett er en arena hvor mange flyktninger opplever å utvikle sine sosiale nettverk. Det kan se ut som at idretten bidrar til å forsterke vennskap som allerede har startet i skolen. Altså er ikke idretten første kilde til vennskap, men mer avhengig av skolen. Flere opplever idretten som økonomisk belastende, men påpeker at deres sosiale nettverk har vært til hjelp der hvor pengene ikke har strukket til. Å skulle innlemmes i en ny kultur kan oppleves vanskelig da det er mye som er nytt. Flyktninger som bor i landlige områder opplever en tvungen sosialisering med lokalsamfunnet, mens urbant bosatte flyktninger har flere av lik bakgrunn de kan utvikle relasjoner med.
dc.description.abstractThis assignment aims to investigate research questions by interviewing refugees: One examines how refugees experience Norwegian organized sports, while the other looks at differences in sports participation for refugees who live in rural or urban areas. The assignment is two-part as it is written as an article (Part II), structured according to guidelines from the Norsk sosiologisk tidsskrift, with an associated kappe (Part I) that provides room to integrate elements that there was no space to include in the article. Bourdieu's view of capital, habitus and field forms the theoretical basis together with Putnam's further development of social capital by bonding and bridging. Previous research is presented in both parts of the thesis with particular focus on which barriers and opportunities become visible when refugees participate in sports, and how sports can function as an arena of integration. Analyses of findings show that sport is an arena where many refugees experience developing their social networks. It may appear that sports help to strengthen friendships that have already started at school. In other words, sport is not the first source of friendship, but more dependent on the school. Several people experience sport as a financial burden but point out that their social networks have been helpful where their money comes short. Being integrated into a new culture can be difficult as there is a lot of new elements. Refugees who live in rural areas experience a forced socialization with the local community, while refugees living in urban areas have several people from a similar background with whom they can develop relationships.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleIdrett som integreringsarena - En studie om flyktningers opplevelser av den organiserte idretten i Norge
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record