A Touch of Alterity: A Study of a WWI/II Re-enactment Group in the West Country of the UK.

Abstract

Denne oppgaven tilnærmer seg historisk “re-enactment” som gjennomføring av kulturell arv. Gjennom å gjøre re-enactment deltar folk i aktiviteter som hjelper dem å komme i kontakt med deres historie. Ved å leve, spise og gjøre aktiviteter som soldater gjennomgikk i først og andre verdens krig forbinder de seg med deres kulturarv. Ved å gjenskape fortiden lærer de om sin historie på måter, som etter dem vel og merke, mener ingen historiebøker kan lære de. Oppgaven er basert på et seks måneders langt feltarbeid med en gruppe mennesker vest i England som gjenskaper soldater fra første og andre verdenskrig. I deres syn hedrer de og minner de britiske soldater som kjempet og døde i kampene. Gjennom deres handlinger opptrer de og lærer publikum og livet til soldater. Ved å bli levende museumsgjenstander lar de seg selv, samt publikum ta del i historie. Historisk nøyaktighet er avgjørende for en troverdig fremstilling. Å være tro mot historien er viktig for å gi seg selv, og publikum den mest realistiske visjonen av første og andre verdenskrig som mulig. Dette fremmer en «skilled vision» (Grasseni, 2004) hos mine informanter, som gjør så de stadig ser mer detaljer på hva som er rett og galt. Videre diskuterer de disse funnene med hverandre og deltar i diskusjoner om hva som er korrekte representasjonen med hverandre. Re-enactment åpner for et rom der de kan skape sitt eget felleskap. Dette bringer likesinnede mennesker sammen og lar dem komme i kontakt med hverandre. Dette skapet et communitas (Turner, 1977). Samtidig knytter de seg også til soldater som har gjennomgått samme aktiviteter som de gjenskaper. Ikke bare kobler de seg med seg om hverandre, men også videre med gårsdagens soldater. Re-enactment gjør det mulig å lage slagmarker på steder det aldri var noen slag. Slagmarkene i Frankrike blir transportert og gjenskapt i Storbritannia. Dette tillater for å skape rom for erindring som lar både publikum og informantene mine oppleve fortiden på måter og steder det aldri skjedde.

This thesis approaches historical re-enactment as heritage practice. Through doing re-enactment people partake in activities which help them connect with their history. By living, eating, and doing activities which soldiers went through during WWI/II they connect with their heritage. Through doing re-enactment they learn about the history in ways that in their own views no book will teach them. The thesis is based on a six-month long field fieldwork among a group of people in the west country of the UK who re-enact as British WWI/II soldiers. In their view they are honouring and commemorating British soldiers who either fought or died fighting in battle. Through their actions they are performing and teaching the audience on the life of soldiers. They become living museum pieces which allows not only themselves, but also the public to become hands on with the history. For re-enactors historical accuracy is paramount for their portrayal. Staying true to the history is important to give the audience as well as themselves the most realistic vision of WWI/II as possible. This fosters a skilled vision (Grasseni, 2004) in my interlocutors, constantly narrowing down details on what is right and wrong. They further discuss their findings or engage in discussions about correct representations with each other. Re-enactment allows for a space where re-enactors can create their own community. It brings likeminded people together and allows them to connect with each other. Through doing re-enactment they create their own communitas (Turner, 1977). However, they also connect with soldiers who have undergone the same activities as they do. Not only connecting them with each other, but further with the soldiers of yesterday. Re-enactment also allows for the creation of battlegrounds, at a place there never were any battles. The battlefields of France are transported into the UK. Allowing re-enactors to create spaces of remembrance. Allowing both the public and re-enactors to experience the past in ways, and places it never happened.