Energetic cost of double poling and diagonal stride in classical cross-country skiing at different speed-slope combinations: A literature review

Abstract

Formålet med denne litteraturstudien er å: 1) skaffe en oversikt over hvilke under-teknikker i klassisk langrenn (staking, diagonalgang) som gir mest fordelaktig “energetic cost” (EC), dvs. lave energikostnader og høy bruttoeffektivitet (GE) ved forskjellige hastigheter og stigninger; og 2) om utøvernes valg av under-teknikk stemmer overens med den teknikken som har mest fordelaktig EC. Metode: Litteratursøket ble utført ved hjelp av databasene SPORTDisucus og Google scholar. Primærartiklene inkluderer studier som undersøker staking og diagonalgang i forhold til EC, samt studier som ser på valg av under-teknikker ved ulike hastigheter og stigninger når utøverne står fritt til å velge teknikk selv. Resultat: Hovedfunnene var: 1) diagonalgang har mer fordelaktig EC på lav hastighet - høy stigning, mens staking har en mer fordelaktig EC på høy hastighet - lav stigning; 2) Ved fritt valg ser det ut til at utøvernes valg av under-teknikk samsvarer med den mest fordelaktige EC. Konklusjon: Det ser ut til å være en under-teknikk (staking, diagonalgang) i klassisk langrenn som er mer fordelaktig på ulike hastigheter og stigninger. Utøvernes foretrukne under-teknikk på ulike hastigheter og stigninger ser også ut til å samsvare med å oppnå en fordelaktig EC. I tillegg ser det ut til at valg og endring av under-teknikk også påvirkes av andre faktorer relatert til EC.

The purpose of this literature review is: 1) to provide an overview of which classical cross-country skiing sub-technique (double poling (DP), diagonal stride (DS)) yields the most beneficial energetic cost (EC), i.e., low energy cost and high gross efficiency at different speed-slope combinations; and 2) if the athletes’ choice of sub-technique (DP, DS) agrees with the goal of using the sub-technique that yields the most beneficial EC accordingly. Methods: The literature search was conducted using the databases SPORTDiscus and Google scholar. The primary articles included trials on DP and DS in relation to EC, as well as trials investigating athletes’ free choice of sub-technique, both at different speed-slope combinations. Results: The main findings were that: 1) DS has a more beneficial EC at a low speed-high slope combination, and DP at high speed-low slope combination; 2) the athletes’ free choice of sub-technique corresponds with the goal of obtaining a beneficial EC. Conclusion: When considering EC, there seems to be a “cheapest” sub-technique (DP, DS) for different terrains in classical cross-country skiing. Also athletes’ free choice of sub-technique seems to be in accordance with obtaining the “cheapest” sub-technique. It also seems that choice and change of sub-technique occurs due to other determinants related to EC.