"Kule voksne med et stort handlingsrom": Hvordan danner oppsøkere tillitsfulle relasjoner til sårbar ungdom, og hvordan påvirkes relasjonen av Utekontaktens rammeverk?

Abstract

Utekontakten er en oppsøkende sosialtjeneste som arbeider med å forebygge rusmisbruk, kriminalitet og sosialt utenforskap blant ungdom. Oppsøkere, ansatte ved Utekontakten, fungerer som et ledd mellom ungdom og hjelpeapparatet. Som mellomledd motiverer oppsøkeren ungdommen til rettighetsutløsning og myndiggjøring. Utekontakten er en ikke lovpålagt tjeneste og har derfor ingen nasjonale retningslinjer. Det oppsøkende fagfeltet er også sårbart fordi det mangler empirisk støtte og faglig utvikling. Hvordan påvirkes Utekontaktens arbeid av en strukturelt sårbar posisjon? Dette inspirerte problemstilling: «Hvordan danner oppsøkere tillitsfulle relasjoner til sårbar ungdom, og hvordan påvirkes relasjonen av Utekontaktens rammeverk?»

Oppgaven analyserte fem semistrukturerte intervjuer med oppsøkere fra ulike steder i Norge. En tematisk analyse med kritisk realistisk rammeverk ga tre hovedtemaer: Fleksibilitet, Frivillig Relasjon og Taus Kunnskap. Analyseresultatene ble knyttet opp mot traumebevisst omsorg, pastoralmakt og litteratur om det oppsøkende fagfeltet. Oppsøkere danner tillitsfulle relasjoner til sårbar ungdom ved å være en annerledes voksenfigur, som er tilstedeværende og tilgjengelig over tid. Relasjonen er frivillig og derfor behøver oppsøkere fleksibilitet i sin yrkesutøvelse. Oppsøkere opplever at fleksibiliteten begrenses i samarbeid med hjelpeapparatet og politiet. Samarbeidspartnerne pålegger oppsøkere rollen som sosial kontrollør, noe som utfordrer frivilligheten i relasjonen til ungdom. Samarbeidet må likevel opprettholdes, da det legitimerer Utekontaktens arbeid. Oppgaven foreslår at Utekontakten bør anerkjennes som et viktig forebyggende tiltak for folkehelsa. Fremtidig forskning kan bidra til en utvidelse av fagfeltet slik at oppsøkende også benyttes med andre marginaliserte grupper.

Utekontakten is a social outreach service that works to prevent substance abuse, crime, and social exclusion amongst youth. Outreach workers act as a link between youth and welfare services. As an intermediary, the outreach worker motivates young people to exercise their rights and become empowered. Utekontakten is a non-statutory service lacking national guidelines. The field of social outreach work is also vulnerable, as it lacks empirical support and academic development. How does the structurally exposed position of the Utekontakt affect their work? This inspired the following research question: “How do outreach workers form trusting relationships with vulnerable youth, and how is this relationship affected by Utekontakten’s structural framework?”

A thematic analysis was conducted on five semi-structured interviews with outreach workers from different locations in Norway. Following a critical realist framework, the analysis yielded three main themes: Flexibility, Voluntary Relationship and Tacit Knowledge. The results were discussed up against to trauma-informed care, pastoral power and literature about social outreach work. The outreach worker forms trusting relationships with vulnerable youth by being a “different” adult, who remains attendant and available over time. As the relationship is voluntary, the outreach worker requires flexibility in their professional practice. Outreach workers express that their flexibility is limited when cooperating with welfare services and the police. However, this cooperation must be maintained, as it legitimizes Utekontakten’s work. This paper suggest that Utekontakten should be acknowledged as a valuable preventive measure for public health. Future research can contribute to an expansion of the field of social outreach work, so that it can be employed with other marginalized social groups.