Brøkoppgaver i to norske lærebøker

Abstract

I denne masteroppgaven er det analysert to norske lærebøker for matematikk på femtetrinn: Multi og Matematikk. I analysen er det sett på brøk og hvordan de to lærebøkene og deres oppgaver legger opp til læring av emnet. I analysen benyttet jeg rammeverket fra Charalambous et al. (2010) sitt tidligere forskningsarbeid, og deres lærebokanalyser. Lærebøkene har blitt analysert som en potensiell læringsressurs, hvor det har blitt sett på hvordan selve oppgavene legger opp til at eleven skal lære og forstå emnet. I oppgavene er det sett på hvilke kognitive krav som kreves for å løse problemet, hvilke typer svar oppgavene forventer, og hvilke eventuelle kontekster oppgavene benytter. Med dette er det forsøkt å svare på forskningsspørsmålene: hvilken betydning har oppgavene for elevenes potensielle læring; hvilken kvalitet er det på kontekstoppgavene; hvordan samsvarer oppgavene med læreplanen? I studiet ble det oppdaget at bøkene vektla brøk forskjellig, og at Multi hadde mer enn dobbelt så mange sider og oppgaver med brøk sammenliknet med hva Matematikk hadde. Begge bøkene stilte lave kognitive krav for å løse oppgavene sine, og det var cirka 5% av oppgavene som hadde et høyt kognitivt krav. En enda lavere andel av oppgavene ba om forklaring på løsningsstrategiene eller begrunnelse for løsningsstrategien og svarets gyldighet. Begge bøkene hadde en høy andel (39,9%) oppgaver med kontekst. I de fleste tilfeller var kontekstene tydelige og realistiske, men de var ofte lite varierte og hadde lite spennende representasjoner. Begge bøkene samsvarte med læreplanen, men i mindre grad på enkelte av læremålene. Spesielt var det et manglende fokus på sammenhenger og forklaringer mellom reglene og algoritmene; løsningsstrategier; og komplekse oppgaver som lar eleven utforske sine matematiske evner. Dette ble for lite vektlagt i bøkene og fokuset på dette burde vært større i oppgavene. Flere av oppgavene hadde muligheter til å i større grad samsvare med forskning og læreplanen. Ved enkle omformuleringer av problemet eller flere oppfølgingsspørsmål i oppgavene ville mange av oppgavene gitt større læringspotensialer.

In this master's thesis, two Norwegian mathematics textbooks for fifth grade students have been analyzed: Multi and Matematikk. The analysis focuses on fractions and how the two textbooks and their tasks facilitate for students learning of the subject. In the analysis, I utilized the framework from Charalambous et al. (2010) previous research and their textbook analyses. The textbooks were analyzed as potential learning resources, examining how the tasks themselves contribute to students' learning and understanding of the subject’s rules and strategies. The analysis looked at the cognitive demands required to solve the problems, the types of responses expected from the tasks, and the possible contexts used in the tasks. With this analysis, an attempt was made to answer the research questions: what significance do the exercises have for students' potential learning; what is the quality of the contextual tasks; how do the tasks align with the Norwegian curriculum? The study revealed that the books emphasized fractions differently, with Multi having more than twice as many pages and tasks on fractions compared to Matematikk. Both books presented low cognitive demands to solve their exercises, with approximately 5% of the tasks having high cognitive demands. An even lower percentage of the exercises requested explanations of the student’s solution strategies or justifications for their strategy and answer validity. Both books had a high proportion (39.9%) of tasks with context. In most cases, the contexts were clearly defined and realistic, but they were often limited in variation and lacked engaging and motivating representations. Both books aligned with the curriculum, although to a lesser extent for some of the learning objectives. Particularly, there was a lack of focus on connections and explanations of rules and algorithms; solution strategies; and complex tasks that allow students to explore their mathematical abilities. This received insufficient attention in the books and this focus should have been greater represented in the tasks. Several of the tasks had the potential to align more closely with previously research and the curriculum. By simply reformulating the problem or incorporating follow-up questions, many of the exercises could have provided greater learning opportunities.