Å sikre barns medvirkning ved bruk av samtaler i barnevernet

Abstract

Sammendrag

Det er et stadig økende fokus på barns medvirkning i barnevernet. Likevel opplever sosialarbeidere det som utfordrende å implementere barns medvirkning i praksis. Forskning har vist at sosialarbeidere og andre som arbeider med barn unnlater å snakke med dem, blant annet fordi de frykter det kan påføre barna større belastninger enn nødvendig. Ansatte i barnevernet opplever også å ha manglende kompetanse når det gjelder kommunikasjon med barn. Ved bruk av systematiske litteratursøk belyser denne oppgaven hvordan sosialarbeidere kan anvende den dialogiske samtalemetodens kommunikasjonsferdigheter for å sikre barns medvirkning i barnevernets beslutningsprosesser.

Oppgavens hovedfunn viser at bruk av samtalemetoder er nødvendig i barnevernet, og at sosialarbeideres kommunikasjonsferdigheter har stor betydning for i hvilken grad barn opplever medvirkning i barnevernets beslutningsprosesser. Barn og unge opplever i liten grad medvirkning, og det er liten tradisjon for å snakke med barn i barnevernet. At barn og unge blir lite involvert i barnevernets beslutningsprosesser begrenser deres muligheter til å medvirke. Barn er kompetente kunnskapsbærere, og for at beslutningene som tas skal være best mulig tilpasset barnets ønsker og behov, er det nødvendig å involvere barnet i samtaler og beslutninger. Barn vektlegger å bli lyttet til, å få støtte, og å få si sin mening som det viktigste for at de skal føle seg deltakende. Kommunikasjonsferdigheter som vektlegges i den dialogiske samtalemetoden er blant annet empati og verbale formuleringer. I tillegg fokuseres det på sosialarbeiderens anerkjennende væremåte og relasjonskompetanse. Disse ferdighetene ses i sammenheng med barns meninger om hva medvirkning er for dem.

Nøkkelord: Barns medvirkning i barnevernet, kommunikasjonsferdigheter, barnesamtalen, Den dialogiske samtalemetoden, empati.

Abstract

There is an increasing focus on children`s participation in child protection services. Nevertheless, social workers find it challenging to implement children`s participation in practice. Research has shown that social workers and other professionals who work with children refrain from talking to them, partly because they fear it could cause the children greater stress than necessary. Employees in child protection services also experience a lack of competence when it comes to communicating with children. By using systematic literature searches, this thesis discusses how social workers can use the dialogical conversation method`s communication skills to ensure children`s participation in child welfare decision-making processes.

The main findings of this thesis show that the use of conversational methods is necessary in child protection services. It also shows that social workers´ communication skills are of great importance for the extent to which children experience participation in child protection`s decisions. Children and youths don´t experience much participation, and there is little tradition of talking to children in child protection services. The fact that children are not involved in the decision-making processes limits their opportunities to participate. Children are competent, and for the decisions made to be best adapted to the child´s wishes and needs, it is necessary to involve the child in conversations and decisions. Children emphasize being listened to, getting support and being able to express their opinion as most important for them to feel like they are participating. Communication skills that are emphasized in the dialogical conversation method include empathy and verbal formulations. In addition, the focus is on the social worker´s caring manner and relational skills. These skills are seen in the context of children´s opinions about what participation means to them.

Keywords: Children´s participation in child protection services, communication skills, conversations with children, The dialogic conversation method, empathy.