| dc.description.abstract | Studien har som formål å gi et innblikk i studentsamskipnadrådgivere sine opplevelser av deres relasjon til studenter som rådsøkere. I Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) fra 2022 kommer det frem at det har blitt en økning av studenter som opplever å ha dårlig livskvalitet og at stadig flere føler på ensomhet i studietiden (Sivertsen & Johansen, 2022). Det å ha støttende relasjoner rundt seg virker derimot å ha positiv innvirkning på studenters helse og livskvalitet (Goodfellow et al., 2022). Relasjonen som oppstår mellom rådgiver og student i rådgivningssamtaler kan ses på som en slik støttende relasjon, da rådgivningssamtalen skal gi rom for at studentene blir lyttet til og får hjelp til refleksjon (Sit, 2023). Hensikten med denne studien vil være å undersøke hvordan rådgivere i Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) opplever relasjonen mellom rådgiver og student ved å besvare problemstillingen: «Hvordan opplever studentsamskipnadrådgivere relasjonen mellom rådgiver og student?»
For å belyse studiens problemstilling ble det gjennomført individuelle semistrukturerte intervjuer med fem rådgivere i Sit. Deltakerne hadde alle erfaring med rådgivningssamtaler med studenter. Studiens vitenskapsteoretiske ståsted er hermeneutisk-fenomenologisk og datamaterialet ble analysert med inspirasjon fra refleksiv tematisk analyse.
Gjennom analysearbeidet identifiserte jeg fire hovedfunn. Det første funnet, det skal være trygt å dele i rådgivningsrommet, tar for seg hvordan rådgiverne opplevde å kunne gi studentene trygghet når de åpnet opp om livene sine i rådgivningssamtalene. Det andre funnet, tillitsfulle relasjoner preget av varme og empati, omhandler hvordan deltakerne opplevde deres relasjon til studentene som rådsøkere. Det tredje funnet, et ønske om å møte studentens behov for hjelp, presenterer hvordan rådgiverne var opptatte av å sikre at rådsøkerne får den hjelpen de trenger, og hvordan de var bevisste på hvordan de som rådgivere kunne bidra i hjelpeprosessen. Det fjerde og siste funnet, det er meningsfullt å kunne hjelpe, tar for seg hvordan deltakerne opplevde at rådgivningssamtalene er meningsfulle og betydningsfulle både for rådsøkerne og for rådgiverne selv.
I studiens diskusjon ser jeg de fire hovedfunnene i sammenheng med Rogers (1979) personsentrerte teori, konseptet terapeutisk allianse (Bordin, 1979) og begrepet betydningsfullhet (mattering) (Prilleltensky, 2020; Rosenberg & McCullough, 1981), samt tidligere forskning. Fra diskusjonen kan tre viktige elementer trekkes frem: 1) betydningen av å skape varme i relasjonen mellom rådgiver og student, 2) viktigheten av å kommunisere mulighetene og begrensingene for samtalen, og hvordan det kan skape trygghet og bidra til at studentens behov for hjelp kan bli møtt, og 3) hvordan det at relasjonen oppfattes som betydningsfull kan ha positive innvirkninger både på rådgiveren og rådsøkeren i relasjonen. Studien kan ses som et bidra til forskning på betydningen av relasjonen mellom rådgivere og rådsøkere i rådgivning, med et spesielt fokus på rådgivning av studenter.
Nøkkelord: rådgiver-rådsøker relasjon, rådgivning, mattering, terapeutisk allianse, personsentrert teori. | |
| dc.description.abstract | The aim of this study is to provide insight into how student counselors experience their relationship with students seeking counseling. The student’s health and wellbeing survey (SHoT) from 2022, shows that there has been an increase in students experiencing low levels of well-being, and there is also an increasing number of students who experience feelings of loneliness (Sivertsen & Johansen, 2022). Having supportive relationships, on the other hand, seems to have a positive impact on students’ health and well-being (Goodfellow et al., 2022). As the counseling sessions between the student counselor and students seeking counseling make room for listening and give students help to reflect on personal problems (Sit, 2023), the counseling relationship can provide such a supportive relationship for the students. The purpose of this study is to examine how student counselors in the student welfare organization Sit experience the counseling relationship, by answering the question: "How do student counselors experience the counseling relationship between the student counselor and the student seeking counseling?”
The qualitative study is based on individual semi-structured interviews conducted with five student counselors in Sit. All the participants had experiences with counseling sessions with students. The study has a hermeneutic-phenomenological approach, and the data was analyzed with inspiration from reflexive thematic analysis.
Through the analysis, I identified four main themes. The first theme, it should be safe to share in the counseling room, explains how the counselors experienced being able to provide safety and trust for the students when they opened up about their lives in the counseling session. The second theme, trusting relationships with warmth and empathy, deals with how the participants experienced their relationship with the students seeking counseling. The third theme, wanting to meet the student's need for help, presents how the counselors were concerned with giving the students the help they needed, and how the counselors felt they could contribute to the helping process. The fourth and final theme, it is meaningful to be able to help, highlights how the participants experienced the counseling sessions as meaningful for both the students seeking counseling and for the counselors themselves.
In the study's discussion, the main themes are discussed in relation to Rogers' (1979) person-centered theory, the concept of therapeutic alliance (Bordin, 1979), and the concept of mattering (Prilleltensky, 2020; Rosenberg & McCullough, 1981), as well as previous research. Three important issues can be highlighted: 1) the importance of creating warmth in the relationship between counselor and student, 2) the importance of communicating the possibilities and limitations of the session, and how this can create feelings of safety, and contribute to giving the students the help they require, and 3) how the relationship can lead to experiences of mattering, and how this can give positive outcomes both for the counselor and the student in the counseling relationship. The study is a contribution to research on the counseling relationship, with a special focus on the practice of counseling students.
Keywords: the counseling relationship, counseling, mattering, therapeutic alliance, person-centered theory. | |
