Okkupasjonsminnelandskap eller krigsminnelandskap? Kystfortene på Tueneset og Kvitneset.

Abstract

Festung Norwegen innebar tysk utbygging av om lag 310 kystfort langs norskekysten i løpet av 2. verdenskrig. Den viktigste materialiteten i kystfortet ble bygd i betong og stein, og dermed er materialiteten i stor grad tilstede i dag. Selv om kystfortene kan dominere i et landskap, står de likevel i et landskap som har eksistert både før, og etter krigen. Denne oppgaven skal ta for seg kystfortene på Tueneset og Kvitneset, og landskapene de er en del av. Oppgaven skal undersøke hvordan etableringen av de to kystfortene gikk inn i en større utvikling av landskapet, og i hvilken grad etableringen av kystfort førte til kontinuitet og brudd i bruk og opplevelse av landskapene. Oppgaven forsøker videre å se på i hvilken grad kystfort er minnelandskaper for vanskelige minner, og om minnene er en del av en grunnfortelling, eller en revidert grunnfortelling.

Festung Norwegen involved the German development of around 310 coastal forts along the Norwegian coast during the Second World War. The most important materiality in the coastal fort was built in concrete and stone, and thus the materiality is largely present today. Although the coastal forts may dominate a landscape, they still stand in a landscape that has existed both before and after the war. This thesis will deal with the coastal forts on Tueneset and Kvitneset, and the landscapes they are a part of. The assignment will investigate how the establishment of the two coastal forts entered into a larger development of the landscape, and to what extent the establishment of coastal forts led to continuity and breaks in the use and experience of the landscapes. The paper also tries to look at the extent to which coastal forts are memorial landscapes for difficult memories, and whether the memories are part of a basic narrative, or a revised basic narrative.