Ideen om kulturmiljø: Fra kulturminneforvaltning til kulturmiljøforvaltning i norsk forvaltning

Abstract

Denne oppgaven handler om hvordan begrepet “kulturmiljø” er forstått og brukt i den norske forvaltningen opp gjennom tiden. Bakgrunnen for oppgaven er den nye kulturmiljøpolitikken som ble introdusert for den norske kulturminneforvaltningen i “Stortingsmelding nr. 16 (2019-2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken. Engasjement, bærekraft og mangfold.” Her blir det utrykt et ønske fra det sentrale nivået i forvaltningen om å bruke “Kulturmiljø” som samlebegrep for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap. Denne oppgaven diskuterer hvordan disse sentrale føringene har blitt tolket og brukt nedover i forvaltningsnivåene, altså det regionale og lokale nivået, og om det er hensiktsmessig å drive en kulturmiljøpolitikk i stedet for en kulturminnepolitikk.

This thesis is about how the norwegian term "kulturmiljø" has been understood and used in the norwegian cultural management field over time. The background for the thesis is the new cultural environment (“kulturmiljø”) policy that was introduced to the norwegian cultural management field in the Parliaments governance document “Stortingsmelding nr. 16 (2019-2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken. Engasjement, bærekraft og mangfold.” Here, a wish is expressed from the central level of the cultural management, to use "kulturmiljø" as a collective term for cultural monuments (kulturminner), cultural environment (kulturmiljø) and cultural landscape (kulturlandskap). This thesis discusses how these central guidelines have been interpreted and used down at the administrative levels, i.e. the regional and local level, and whether it is expedient to run a cultural environment policy instead of a cultural heritage policy.