Bomull, Banu Musa og al-Razi: Innovasjon, teknologi og kunnskapsforvaltning i den østre islamske verden 750-1100

Abstract

Abbasidekalifatet eksisterte i det mange kaller for «den islamske gullalder» og var kjent for sine teknologiske og kunnskapsmessige nyvinninger. Oppgaven tar for seg denne perioden og undersøker hvilke ulike kulturelle og institusjonelle faktorer som har spilt inn på den vitenskapelige situasjonen som fant sted i 750-1100. Dette inkluderer papir, divanen, visdommens hus, oversettelsesbevegelsen, maktlegitimering gjennom innovasjon, baghdadmodellen, teologiske faktorer, en persiskkulturell og en syriskkulturell innflytelse. I to casestudier tar oppgaven for seg al-Razi og Banu Musa og kobler deres liv og verk opp mot disse institusjonene for å kunne se hvordan de ulike faktorene kan ha spilt inn på enkeltmennesker i samtiden. Oppgaven ser også på utvikling innen jordbruk og skatteforvaltning som fant sted gjennom iqtasystemet og kobler dette opp mot innovasjon og økonomi i perioden. Til slutt lager oppgaven en modell basert på de ulike faktorene og sammenligner den vitenskapelige situasjonen i abbasidekalifatet basert på denne modellen, opp mot situasjonen i Bysants for å klarere belyse hvor unik situasjonen i abbasidekalifatet var. Oppgaven konkluderer med at kunnskapstradisjonen i abbasidekalifatet har utviklet seg og vedvarte lenge i den østre islamske verden av komplekse årsaker demonstrert av faktorene nevnt i oppgaven og hva oppgaven kom frem til i casestudien.

The Abbasid Caliphate existed during what many refer to as the "Islamic Golden Age" and was known for its technological and intellectual innovations. This paper examines this period and investigates the various cultural and institutional factors that have influenced the scientific situation that occurred between 750-1100. These factors include paper, the divan, the House of Wisdom, the translation movement, legitimacy through innovation, the Baghdad model, theological factors, Persian cultural and Syrian cultural influences. In two case studies, the paper examines the lives and works of al-Razi and Banu Musa and links them to these institutions in order to see how the various factors may have influenced them. The paper also looks at developments in agriculture and tax administration that occurred through the iqtasystem and links this to innovation in the period. Finally, the paper creates a model based on the various factors and compares the scientific situation in the Abbasid Caliphate based on this model, to the situation in Byzantium to shed further light on how unique the situation in the Abbasid Caliphate was. The paper concludes that the knowledge tradition in the Abbasid Caliphate developed and persisted for a long time in the eastern Islamic world due to complex reasons demonstrated by the factors mentioned in the paper and what the paper discovered during the case study.