Emperor Augustus’ and Tsar Nicholas II’s use of history in visual propaganda

Abstract

Denne oppgaven vil analysere og sammenligne historiebruken i den visuelle propagandaen til keiser Augustus og tsar Nicholas II. Tre kunstverk assosiert med hver av herskerne vil bli diskutert for å utforske dette emnet. Kunstverkene benyttet i undersøkelsen av Augustus er en av myntene hans, Via Labicana Augustus statuen og en relieff-uthogging i Khons’ tempel, Karnak. Gjenstandene brukt for å undersøke Nicholas er kroningskappen og uniformen hans, Romanov trehundreårsjubileum-medaljen fra 1913 og kostymet Nicholas hadde på seg på ballet i 1903. Teksten utforsker gjennom sammenligning av kunstverkene hvordan de to herskerne anvendte historien om familiene deres for å legitimere retten deres til å regjere. Videre drøftes det hvordan historien om familien og landene deres påvirket den visuelle propaganda deres. Dessuten vil motivene og prioriteringene deres bli belyst. Til slutt sammenlignes virkningsfullheten av kunstverkene deres som propaganda og evnene de to herskerne utviste til å tilpasse seg publikummet sitt.

This paper will analyze and compare how Emperor Augustus and Tsar Nicholas II used history in their visual propaganda. To explore this topic, three works of art associated with each of the rulers will be discussed. The artworks utilized to investigate Augustus are one of his coins, the Via Labicana Augustus statue and a relief carving in the temple of Khons, Karnak. The objects used to examine Nicholas are his coronation mantle and uniform jacket, the Romanov tercentenary medal of 1913 and the costume Nicholas wore to the ball of 1903. Through the comparison of these artworks, the text delves into how the two rulers employed the history of their families to legitimize their right to govern. Furthermore, how the history of their respective families and countries affected their visual propaganda will be discussed. Their motives and priorities will moreover be illuminated. Lastly, the effectiveness of these artworks as propaganda and the two rulers’ ability to adapt to their audience will be compared.