Leve for det norske Folk

Abstract

"Leve for det norske Folk"- En analyse av fire av 17.mai-talene til Henrik Wergeland og Bjørnstjerne Bjørnson. Veileder er Anne Engelst Nørgaard. Denne fordypningsoppgaven tar for seg fire 17.mai taler av Henrik Wergeland og Bjørnstjerne Bjørnson. Hensikten er å finne ut hvordan de repektive talerne fremstiller "Norge" og "nordmenn" i sine taler. Denne oppgaven vil ta utgangspunkt i en nasjonalisme-teori basert på boka Imagined Communities av Benedict Anderson. Dette er en teori som først og fremst fremmer at nasjonen og nasjonalisme er basert på «forestilte fellesskap». For å få øye på gjennomgående mønster av hvordan «det norske» fremstilles, vil den konkrete analysen vil innebære en nærlesning av en rekke tekster, først for å etablere hvilke representasjoner finnes om objektene "Norge" og "nordmenn". Talene ble holdt i perioden 1833-1882, en betydelig periode for etableringen av den norske nasjonale identiteten. Den historiske konteksten strekker seg fra 1814 til unionsoppløsningen i 1905. Et viktige funn i denne oppgaven er at de ideene nasjonsbyggingen baserer seg på, ikke nødvendigvis behøver å stemme overens med virkeligheten. Dette er fordi den viktigste forutsetningen for følelsen av nasjonal tilhørighet, er at symbolikken skal føles representativ. Til slutt konkluderer oppgaven med at Bjørnson og Wergeland var påvirket av politikken i hver sin tid. Talene deres kan leses som høyst politiske og måten Norge og nordmenn fremstilles på har sammenheng med deres politiske kampsaker på ulike deler av 1800-tallet.

"Hurrah for the Norwegian people"-An analysis of four (17th of May) speeches held by Henrik Wergeland and Bjørnstjerne Bjørnson. The supervisor is Anne Engelst Nørgaard. This thesis examines four (17th of May) speeches by Henrik Wergeland and Bjørnstjerne Bjørnson. The purpose is to investigate how the respective speakers portray "Norway" and "Norwegians" in their speeches. This thesis will use a nationalism theory based on the book "Imagined Communities" by Benedict Anderson. This theory primarily suggests that the nation and nationalism are based on "imagined communities". To identify recurring patterns of how "the Norwegian" is portrayed, the analysis will involve a close reading of several texts, first to establish which representations exist about the objects "Norway" and "Norwegians." The speeches were given during the period 1833-1882, a significant period for the establishment of the Norwegian national identity. The historical context extends from 1814 to the dissolution of the union with Sweden in 1905. An important finding in this thesis is that the ideas upon which nation-building is based do not necessarily have to correspond with reality. This is because the most crucial prerequisite for the sense of national belonging is that the symbolism should feel representative. Finally, the thesis concludes that Bjørnson and Wergeland were influenced by the politics of their respective times. Their speeches can be read as highly political, and the way Norway and Norwegians are portrayed is related to their political causes during different parts of the 19th century.