Hva er virkningen av mRNA-vaksiner mot omikronvarianten av SARS-CoV-2?

Abstract

SARS-CoV-2 er forkortelsen for Severe Acute Respiratory Coronavirus 2, et virus som ble oppdaget i Wuhan, Kina på slutten av 2019 og forårsaket en global pandemi som varte i ca. 3 år. Mutasjoner i virusets spikeprotein førte til dannelse av nye varianter, derav Omikron som har blitt vist til å være spesielt utfordrende å utvikle immunitet mot. Hensikten med denne oppgaven er å gjennom et litteraturstudium finne svar på hvordan mRNA-vaksiner som ble utviklet under pandemien påvirker denne varianten.

BNT162b2 (Pfizer) og mRNA-1273 (Moderna) er mRNA-vaksiner som ble utviklet under pandemien mot SARS-CoV-2. Fordelen med mRNA-vaksiner i forhold til proteinbaserte vaksiner er at det ikke er behov for bruk av adjuvans for å stimulere både humoral og cellemediert immunrespons. Dette er av stor betydning for økt beskyttelse mot en utfordrende variant som Omikron.

Resultatene fra flere studier viste at mutasjoner i spike-proteinet på overflaten av SARS-CoV2 førte til endringer i virusets antigen-egenskaper. I tilfellet med Omikron, førte mutasjonene til at varianten fikk evnen til å unngå virkning av nøytraliserende antistoffer som dannes ved vaksinasjon og tidligere infeksjon samt at den ble vist til å ha høyere affinitet for ACE2 reseptorer på kroppens celler. Høyere affinitet for ACE2 kan korrelere med hyppigere covid19- infeksjon forårsaket av omikronvarianten.

Boosterdoser av mRNA-vaksiner ble vist til å være viktig for å utvikle tilstrekkelig immunitet mot omikronvarianten i og med at det økte produksjon og affinitet av nøytraliserende antistoffer mot viruset.

SARS-CoV-2 is the abbreviation for Severe Acute Respiratory Coronavirus 2, a virus that was discovered in Wuhan, China at the end of 2019 and caused a global pandemic lasting approximately 3 years. Mutations in the virus's spike protein led to the emergence of new variants, including Omicron, which has been shown to be particularly challenging to develop immunity against. The purpose of this thesis is to find answers on how mRNA vaccines developed during the pandemic affect this variant by conducting a literature review.

BNT162b2 (Pfizer) and mRNA-1273 (Moderna) are mRNA vaccines developed during the pandemic against SARS-CoV-2. The advantage of mRNA vaccines compared to protein-based vaccines is that there is no need for the use of adjuvants to stimulate both humoral and cellular immune responses. This is of great importance for increased protection against a challenging variant like Omicron.

Results from several studies showed that mutations in the spike protein on the surface of SARS-CoV-2 led to changes in the virus's antigenic properties. In the case of Omicron, the mutations allowed the variant to evade the effects of neutralizing antibodies produced by vaccination and previous infection, and it was shown to have a higher affinity for ACE2 receptors. Higher affinity for ACE2 may correlate with more frequent COVID-19 infections caused by the Omicron variant.

Booster doses of mRNA vaccines were found to be important in developing sufficient immunity against the Omicron variant as they increased the production and affinity of neutralizing antibodies against the virus.