La maîtrise des interrogatives en français L2 par les élèves norvégiens.

Abstract

Sammendrag Denne oppgaven handler om norske elevers kompetanse til å stille setningsspørsmål og delspørmål på fransk L2. Jeg fant ikke mye forskning på dette emnet, og det virket interessant å studere elevenes mestring av spørresetninger på fransk. Jeg har valgt å avgrense denne studien til spørresetninger og leddspørsmål. For teoriedelen brukte jeg grammatikkene til Riegel, Helland og Salins. Jeg brukte i tillegg generativ grammatikk for å forklare spørsmålsstrukturer og for å sammenligne franske og norske spørresetninger. Jeg viser også til Striks arbeid angående barns innlæring av spørresetninger. Denne teoretiske innsikten belyser kompleksiteten av spørresetninger i det franske språket Elevene som deltok i denne empiriske studien er elever i to tiende klasser (en klasse tilhørende byen og en fra landlige områder), og to klasser i videregående skole, VG2 (nivå1) og VG3 (nivå 1+2). Disse fire gruppene er alle på nivå A1 (til A2) i det europeiske rammeverket (CEFR). Studien består av to oppgaver, en oppgave der elevene skal formulere spørsmål og en flervalgsoppgave, samt noen evalueringsspørsmål knyttet til læring. Studien tar sikte på å teste forskningshypoteser angående hvordan L1s struktur påvirker tilegnelsen av spørresetninger (positive og negative overføringer), og elevenes mestring av spørresetninger (spesielt spørreord). Resultatene viser at elevene blir i en viss grad påvirket av sitt L1, noe som kan bremse innlæringen av strukturer hvor inversjon er ugrammatisk. Resultatene gir oss en bedre forståelse av elevenes kompetanse i fransk L2, og spesielt deres manglende kunnskap vedrørende spørreord som vil redusere deres evne til å forstå og stille delspørsmål på fransk. I tillegg gir resultatene indikasjoner angående deres preferanser med hensyn til syntaks i spørsmålene. Disse resultatene kan være av interesse for didaktiske prioriteringer i undervisningen. Søkeord: Setningsspørsmål, leddspørsmål, fransk L2, spørreord, grammatikk

Summary This dissertation focuses on the competence of Norwegian learners to ask open and closed questions in L2 French. I did not find much research on this topic, and it seemed interesting to study how learners master interrogative sentences in French L2 in secondary school. I have chosen to limit this study to total and partial interrogative sentences. For the theory, I used the grammars of Riegel, Helland and de Salins, and I also used generative and transformational grammar theory to explain the structures of interrogative sentences and to compare French and Norwegian interrogative sentences. I also refer to the work of Strik about the acquisition of interrogatives. This theoretical approach gives an insight to the complexity of interrogative sentences in the French language. The students who participated in this empirical study are on one side the learners of two classes of 10th grade (i.e., the last year in secondary school (16 years)), one class in the city and one in rural areas, and on the other side, two classes from upper secondary school, a class VG2 (17 years) and a class VG3 (18 years). These four groups all attend courses at level A1 (to A2) of the Common European Framework of Reference for Languages (CEFR). The study consists of two exercises, one exercise where students must formulate questions and a multiple-choice exercise, as well as some extralinguistic questions concerning learning. It aims to test research hypotheses concerning, on the one hand, the influence of the structure of L1 on the acquisition of interrogatives (positive and negative transfers), and on the other hand on the mastery of interrogative structures (especially, interrogative words). The results show that students are to a certain degree influenced by their L1 and this may slow their acquisition of interrogatives where inversed structures are not grammatical. The study gives us a better understanding of the competence that pupils have in L2 French, their very limited knowledge of interrogative words which reduces their ability to understand or use open-ended questions. In addition, the results give indications of their preferences regarding the syntax of the questions. These results may be of interest to the didactic priorities in teaching. Keywords: Total and partial interrogative sentences, French L2, interrogative words, grammaticality