Omsorgsperson med åpne eller lukkede øyne? - En drøfting av hvordan forskeres teoretiske forforståelse kan reflekteres i forskningsdesignet

Abstract

Hamlin og Wynn (2011) hevder spedbarn har en preferanse for individer som utfører prososiale handlinger fremfor individer som handler antisosialt. Videre hevder forskerne at denne evnen antyder at noe av menneskets moral er medfødt. Hamlin og Wynn (2011) sin studie har vekket stor interesse innen spedbarnsforskningen, men har vist seg vanskelig å replikere. Særlig et mislykket replikasjonsforsøk av Salvadori og kolleger (2015) skiller seg ut, da deres resultater står i sterk kontrast til den originale studien. I denne oppgaven avdekkes en metodisk ulikhet som Hamlin og Wynn (2011) og Salvadori og kolleger (2015) ser ut til å ha tatt for gitt, som er hvor vidt spedbarnets omsorgsperson skal ha øynene åpne eller lukket under prosedyren. I lys av et sosiokulturelt perspektiv forsøker oppgaven å besvare følgende: «Kan forskjellen på om øynene til omsorgsgiver skulle være åpne eller lukket hatt større betydning enn det forskerne antok? Kan nedtoningen av omsorgspersonens betydning belyse hvordan forskernes forforståelser reflekteres i forskningsdesignet? Og kan åpne øyne ha kontaminert Hamlin & Wynns forskning innen rammen av deres egne premisser?». Oppgaven argumenterer for at nedtoningen av omsorgspersonens betydning og mangelen på kontroll for potensielle påvirkninger har ført til en kontaminering av forskningen. Ved å la foreldrene ha øynene åpne, og dermed inkludere deres opplevelse uten å tilstrekkelig adressere deres rolle, svekker Hamlin og Wynn (2011) gyldigheten til sine egne konklusjoner. Oppgaven argumenterer for at forskernes teoretiske forforståelse om en medfødt moral kan ha bidratt til at forskerne overså betydningen av å ha øynene åpne under forestillingen.

Hamlin and Wynn (2011) propose that infants have a preference for individuals demonstrating prosocial behaviors rather than those who exhibit antisocial behavior. Furthermore, the researchers suggest this ability implies an innate aspect of human morality. The study conducted by Hamlin and Wynn (2011) has generated significant interest in the field of infant research, but has proven difficult to replicate. A unsuccessful replication attempt by Salvadori et al. (2015) is interesting in particular because their findings significantly diverge from those of the original study. In this paper, a methodological difference is uncovered, which both Hamlin and Wynn (2011) and Salvadori et al. (2015) seem to have overlooked, whether the caregiver should have their eyes open or closed during the procedure. From a sociocultural standpoint, the following questions are addressed in this paper: “Could the difference in whether the caregiver’s eyes are open or closed have had greater significance than the researchers assumed? Can the marginalization of the caregiver's role offer insight into how researchers' preconceived biases are mirrored in the research design? And could open eyes have contaminated Hamlin and Wynn´s research within the framework of their own premises?” The paper argues that underestimating the importance of the caregiver and a lack of control over potential factors have contaminated the research. By allowing caregivers to have their eyes open and thus including their experience, as well as inadequately addressing the role of the parents, Hamlin and Wynn (2011) undermine the credibility of their own findings. The paper argues that the researchers' theoretical assumptions about an innate morality may have led them to overlook the significance of having the eyes open during the procedure.