Temporality Effect: Replicating and Extending Miller and Gunasegaram´s (1990) Coin Toss Scenario and Walsh and Byrne´s (2004) First Experiment
Abstract
Replikasjonskrisen i psykologien har redusert tilliten til sosial psykologiske studier. Derfor har det vært spesielt viktig å replikere psykologiske fenomen. Denne bachelor oppgaven har replikert to inflytelsesrike studier om temporalitets effekten som er en del av kontrafaktisk tenkning. Effekten beskriver tendensen til å vurdere nylige hendelser som mer foranderlige og tilskrive den siste spilleren mer skam og skyld for utfallet i en sekvens av to uavhengige sjanse hendelser. Jeg har gjennomført online, pre-registerte, veldig nærme replikasjoner av Miller & Gunasegarams (1990) mynt scenario og Walsh og Byrnes (2004) første eksperiment og lagt til en utvidelse som har bedt deltagere vurdere rekkefølge og kontrafaktiske tanker basert på tildelt skam følelse. Resultatene støtter tidligere funn på temporalitets effekten, selv om de replikerte effekt størrelsene var mindre enn i original studiene. Jeg diskuterer mulige underliggende mekanismer i lys av duale prosesserings mekanismer og TempCounterFacts modellen og oppfordrer til videre forskning på temporalitets effekten. De vellykkete replikasjonene demonstrerer at det er mulig å replikere flere tiår gamle sosial psykologiske studier. The replication crisis in psychology has decreased the trust in social psychological studies, highlighting the need for direct replications to rebuild the credibility in psychology as a scientific field. To contribute toward resolving the replication crisis, I aimed to replicate two influential studies on the temporality effect, which is an integral part of counterfactual thinking in social psychology. It describes the tendency to judge the most recent event as more mutable and ascribe the latter player more guilt and blame for the outcome in sequences of independent chance events. I conducted pre-registered, well-powered, close replications of Miller and Gunasegaram's (1990) coin toss scenario and Walsh and Byrne's (2004) first experiment through online surveys. In addition, I extended the former study by asking participants to judge the order of events and the number of counterfactual thoughts based on players' ascribed emotions. The results support former findings on the temporality effect, although the effect sizes were slightly smaller than in the original studies. Furthermore, the studies demonstrate that it is possible to replicate social psychological studies from half a century ago. I discuss the potential underlying mechanisms of the results in light of dual processing mechanisms and the TempCounterFacts model and encourage researchers to continue exploring the temporality effect.