Fysisk aktivitet fra ungdomsår til voksen alder: En longitudinell studie basert på data fra Ung-HUNT og HUNT

Abstract

Bakgrunn: Regelmessig fysisk aktivitet er viktig gjennom livsløpet, og er en sentral faktor for forebygging av ikke-smittsomme sykdommer. Aktivitetsnivået reduseres ofte i ungdomsårene og en inaktiv livsstil kan følge individene inn i voksenlivet. I tillegg kan helserelaterte forhold påvirke muligheter og motivasjon for fysisk aktivitet. Med bakgrunn i dette var målet med denne studien å undersøke om fysisk aktivitet og idrettsdeltakelse i ungdomsårene er relatert til fysisk aktivitet i voksen alder. Studien undersøker også om smerter i ungdomsårene modifiserer denne sammenhengen.

Metode: Studien har et longitudinelt design og baserer seg på selvrapporterte data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT). Det er inkludert to utvalg i studien; ett som er fulgt i 11 år (n=4101), og ett som er fulgt i 22 år (n=2759). Deltakere som besvarte spørsmål om fysisk aktivitet først i Ung-HUNT og senere som voksen i HUNT, er inkludert i utvalgene. Lineær og logistisk regresjon er benyttet for å estimere sammenhengen mellom fysisk aktivitet som ungdom og voksen. Smerte som modifiserende faktor på denne sammenhengen er undersøkt med lineær regresjon. Det er justert for alder og kjønn i alle analyser, og i tillegg er det justert for kroppsmasseindeks i ekstraanalyser.

Resultater: Deltakere som rapporterte mest fysisk aktivitet som ungdom, utførte i gjennomsnitt flere minutter fysisk aktivitet per uke som voksen, sammenlignet med deltakere som rapporterte lavest aktivitetsnivå som ungdom. Etter 11 år var differansen omtrent en time mellom personene som rapporterte høyest og lavest nivå av fysisk aktivitet som ungdom, og for personer som ble fulgt i 22 år var differansen 30-40 minutter per uke. Ungdommer som ikke deltok i idrett utførte færre minutter fysisk aktivitet per uke som voksen, sammenlignet med personer som deltok i idrett. En større andel som rapporterte mest fysisk aktivitet som ungdom, oppfylte anbefalingen om minimum 150 minutter fysisk aktivitet som voksen etter 11 og 22 år, med odds ratio på 3,7 [95 % konfidensintervall (KI): 2,9;4,8] og 2,5 [95 % KI: 1,8;3,4], sammenlignet med personer som rapporterte lavest mengde fysisk aktivitet. Blant deltakere som hadde smerter som ungdom var differansen mellom de med høyest og lavest aktivitetsnivå 56,8 minutter [95 % KI: 44,2;69,4] som voksen, mens for deltakere uten smerter var differansen 66,3 minutter [95% KI: 54,5;78,1].

Konklusjon: Dataene i denne studien viser at fysisk aktivitet i ungdomsårene er relatert til mengde fysisk aktivitet som voksen. Dessuten ser det ut til at smerter i ungdomsårene påvirker denne sammenhengen i liten grad. Tidlig innsats og fysisk aktivitet blant ungdom står sentralt i folkehelsearbeidet, men det er behov for mer forskning på fysisk aktivitet i ulike livsfaser og hva som påvirker aktivitetsnivået gjennom livsløpet. Dette for å imøtekomme inaktivitet som folkehelseproblem og redusere forekomsten av ikke-smittsomme sykdommer.

Background: Regular physical activity throughout the life course is crucial, and is a central factor in the prevention of noncommunicable diseases. A decline in physical activity often occurs during adolescence, and an inactive lifestyle could persist into adulthood. Moreover, health-related conditions might affect the possibility and motivation for physical activity. In light of this, the aim of this study was to examine if physical activity and participation in sports in adolescence is associated with physical activity in adulthood. Additionally, this study explores whether experiences of pain during adolescence modifies this association.

Methods: This study has a longitudinal design utilizing self-reported data from the Trøndelag Health Study (HUNT). The study included two samples; one followed for 11 years (n=4101), and the other for 22 years (n=2759). Participants with information on physical activity both Young-HUNT and later at HUNT were included. Linear and logistic regression were applied to estimate the association between physical activity in adolescence and adulthood. Additionally, the potential impact of pain as modifying factor on this association was explored using linear regression. All analyses were adjusted for age and sex, and additional analyses were also adjusted for body mass index.

Results: Participants who reported the largest amount of physical activity during their adolescent years spent on average more minutes of physical activity per week in adulthood, than those who reported the lowest levels of physical activity during adolescence. After 11 years, the difference was approximately one hour per week in physical activity between individuals who reported the highest and lowest frequency or duration of physical activity during adolescence. For individuals followed for 22 years, this difference was between 30-40 minutes per week. Adolescents who did not engage in sports performed fewer minutes of physical activity per week as adults compared to those who did participate in sports. A higher proportion of those who reported the greatest amount of physical activity during adolescence met the recommended minimum of 150 minutes of physical activity per week as adults both after 11 and 22 years, with odds ratio of 3.7 [95 % confidence interval (CI): 2.9;4.8] and 2.5 [95 % CI: 1.8;3.4], compared to those who reported the lowest amount of physical activity during adolescence. Among participants who experienced pain during adolescence, the difference between those with the highest and lowest activity was 56.8 minutes per week [95 % CI: 44.2;69.4] as adults, while for participants who did not experience pain, this difference was 66.3 minutes per week [95 % CI: 54.5;78.1].

Conclusions: The data from this study show a positive association between physical activity in adolescence and the level of physical activity in adulthood. Moreover, pain in adolescence seems to have minor influence on this association. The promotion of early engagement in physical activity among young individuals is of crucial importance for public health. However, further research on physical activity in different phases of life and identifying factors influencing life course trajectories of physical activity is necessary. This is to accommodate inactivity as a public health concern and reduce the prevalence of noncommunicable diseases.