"Det blir ikke som hjemme" Eldre sine ønsker og behov i møte med heldøgns omsorgstilbud

Abstract

Det blir stadig flere eldre personer i befolkningen, og i takt med økning av antall eldre, vil trolig flere ha behov for heldøgns pleie- og omsorgstjenester, og det vil være viktig å ha kunnskap om hvilke ønsker og behov brukere av slike tjenester har. Tidligere forskning har i større grad fokusert på beboere i langtidsinstitusjon fremfor korttidsinstitusjoner, samt på helsepersonell sine erfaringer og synspunkter. Denne studien vil derimot fokusere på eldre personer sine ønsker og behov i møte med heldøgns omsorgstilbud, som brukere av korttidstjenester. I denne studien er det benyttet teori om helsefremmende perspektiver som salutogenese og livskvalitet, samt teori om total institusjon av Erving Goffman.

Hensikten med denne studien er å undersøke eldre personer sine ønsker og behov i møte med heldøgns omsorgstilbud. Problemstillingen er som følgende: Hvilke ønsker og behov har eldre i møte med heldøgns omsorgstilbud? Det er benyttet kvalitativ metode. Datamaterialet har blitt hentet gjennom semistrukturerte, individuelle intervjuer med ti eldre personer innlagt på korttidsinstitusjon. Analysemetoden er systematisk tekstkondensering basert på Malterud sin framgangsmåte.

Studiens hovedfunn viste at ivaretakelse grunnleggende behov inkludert måltider, næringsrik mat og bistand til personlig hygiene var et viktig behov for studiedeltakerne. Videre ble sosial kontakt med andre, som familie og venner, samt fellesskap på omsorgstilbudet beskrevet som et ønske. Samtidig som mer kontakt og mer tid fra personale var et behov. Behovet for å bli sett, og et ønske om å bestemme selv var også betydningsfullt for studiedeltakerne, slik at de ikke opplever å bli fratatt friheten, selv om hverdagen på heldøgns omsorgstilbud kan være preget av rutiner. Dette innebar å videreføre noen av vanene og rutinene de hadde hjemme i møte med heldøgns omsorgstilbud. I tillegg ble det fremhevet et ønske om flere aktiviteter, både i fellesskap, men også ha mulighet til å gjøre individuelle aktiviteter som var viktig for dem, eksempelvis håndarbeid og være ute. Til sammen kan deres ønsker og behov antas å føre til økt trivsel, samt gjøre at hverdagen på omsorgstilbudet oppleves mer meningsfull.

As the population rate of elderly increases, there will most likely be a higher demand for long-term care services, and it is important to have knowledge of the desires and needs of elderly people who are users of such services. Previous research is mostly based on patients in long-term-care institution rather than short-term institutions, as well as the experiences and views of health care workers. This study, on the other hand, will focus on elderly people`s desires and needs in relation to long-term care settings, as users of short-term services. The theoretical perspective which is applied in this study is theory of health-promoting perspectives, such as salutogenesis and qualitive of life, as well as the theory of total institution by Erving Goffman.

The purpose of the study is to explore the elderly population needs and desires in relation to long-term care settings. The objective of the study is to investigate the following thesis: What desires and needs does elderly have in relation to long-term care setting? A qualitative method has been used. The data is collected through semi-structured, individual interviews with ten elderly people admitted to a short-term institution. The method of analysis is Systematic Text Condensation based on Malteruds procedure.

The main findings of the study showed that taking care of basic needs including meals, nutritious food and assistance with personal hygiene is an important need for the study-participants. Furthermore, social contact with others, such as family and friends, as well as togetherness at the care facility was described as a desire. At the same time, more contact and time from the health-care personal was needed. The need to be seen and a desire to decide for themselves was also important for the study-participants, so that they do not experience being deprived of their freedom, even though everyday life at the long-term care setting can be characterized by routines. This meant continuing some of the habits and routines they had at home in relation to long-term care setting. In addition, a desire for more activities together, but also to have the opportunity to do individual activities that are important to them, for example needlework and being outside, was highlighted. In total, their desires and needs can be assumed to lead to increased well-being, as well as making everyday life in long-term care setting more meaningful.