Anvender elever i videregående skole bærekraftskompetanser i oppgaver knyttet til miljørettete undervisningopplegg?

Abstract

I denne studien undersøkes hvilke bærekraftskompetanser elever i videregående skole, studiespesialiserende retning, anvender. Bærekraftskompetanser har vært et viktig tema innen bærekraft de siste årene og det har vært publisert artikler som argumenterer for viktigheten av å utvikle slike kompetanser (Burke, 1989; Spady, 1994; Voorhees, 2001), artikler som konkretiserer hvilke kompetanser som er aktuelle (Wiek et al., 2011) og artikler som videre operasjonaliserer disse kompetansene (Brundiers et al., 2021; Wiek et al., 2015). Denne studien ønsker derfor å svare på denne problemstillingen: anvender elever i videregående skole bærekraftskompetanser i oppgaver knyttet til miljørettete undervisningsopplegg. For å undersøke denne problemstillingen er det tatt utgangspunkt i en naturfagsklasse som går første år, studiespesialisering, på videregående skole. Elevene har gjennomgått et undervisningsopplegg om mikroplast i naturfag, der bærekraft har vært et sentralt tema. Elevene har deretter levert et skriftlig arbeid som er grunnlaget for analyse. Arbeidet er analysert basert på bærekraftskompetansene: systemtenkningskompetanse, fremtidstenkningskompetanse, verditenkningskompetanse, strategitenkningskompetanse, samarbeidskompetanse, problemutforskningskompetanse, implementeringskompetanse og kritisk tenkning (Brundiers et al., 2021; Scheie, Berglund, et al., 2022; Wiek et al., 2011). Resultatene viser at elevene i den videregående skolen anvender de fleste av bærekraftskompetansene, bortsett fra implementeringskompetanse og samarbeidskompetanse. Funnene viser også at elevene viser en stor spredning i frekvensen av anvendelsen av kompetansene, og at de elevene som anvender flest kompetanser også anvender kompetansene hyppigere.

I denne studien ser man at ikke alle bærekraftskompetansene anvendes av elevene. Årsakene til dette er ikke avklart, men det kan være at de ikke er rustet i kompetansene eller at oppgaven ikke legger til rette for å vise alle kompetansene. Med disse resultatene kan man derfor ikke bekrefte eller avkrefte om elevene innehar handlingskompetanse. Men viser hvilke bærekraftskompetanser elevene anvender, og hvor hyppig de anvender de ulike kompetansene. Og knytter disse funnene opp mot analysen av LK20 basert på bærekraftskompetanser utført av Scheie, Berglund og kollegaer (2022).

Funnene i denne studien impliserer at lærere må jobbe mer eksplisitt med spesielt samarbeidskompetanse for å løfte handlingskompetansen fra et individ- til et samfunnsnivå. Å la elevene få prøve ut ulike prosjekter i praksis ved å inkludere alle bærekraftkompetansene, hvor de får erfaringer med implementering og vurdering av hvilke strategier som fungerer og hva som skal til for å få iverksatt ulike tiltak på en mest mulig effektiv måte, kan derfor være hensiktsmessig for at de skal kunne være med å ta kloke beslutninger på komplekse bærekraftproblemer.

In this study, it is investigated which key competencies in sustainability students in upper secondary school, study specialization direction, use. Key competencies in sustainability have been an important topic in sustainability in recent years and articles have been published that argue for the importance of developing such competences (Burke, 1989; Spady, 1994; Voorhees, 2001), articles that specify which competences are relevant (Wiek et al., 2011) and articles that further operationalize these competencies (Brundiers et al., 2021; Wiek et al., 2015). This study therefore wants to answer this issue: do students in upper secondary school use key competencies in sustainability in tasks related to environmentally oriented teaching schemes. To examine this issue, the starting point is a science class in the first year, study specialization, at upper secondary school. The students have gone through a teaching program on microplastics in science, where sustainability has been a central theme. The students have then submitted a written work which is the basis for analysis. The work is analyzed based on the sustainability competencies: system thinking competence, future thinking competence, value thinking competence, strategic thinking competence, collaboration competence, problem exploration competence, implementation competence and critical thinking (Brundiers et al., 2021; Scheie, Berglund, et al., 2022; Wiek et al., 2011). The results show that students in upper secondary school use most of the key competencies in sustainability, apart from implementation skills and collaboration skills. The findings also show that the pupils show a large spread in the frequency of the application of the competences, and that the pupils who use the most competences also use the competences more frequently.

In this study, not all the key competencies in sustainability are used by the students. The reasons for this have not been clarified, but it may be that they are not equipped in the skills or that the task does not facilitate showing all the skills. With these results, it is therefore not possible to confirm or deny whether the students have the competence to act. But it shows which sustainability competences the pupils use, and how often they use the various competences. And links these findings to the analysis of LK20 based on sustainability competencies carried out by Scheie, Berglund and colleagues (2022).

The findings in this study imply that teachers must work more explicitly with special cooperation skills to raise action skills from an individual to a societal level. Allowing students to try out various projects in practice by including all the sustainability skills, where they gain experience with implementation and assessment of which strategies work and what is needed to implement various measures in the most efficient way, can therefore be appropriate for them to be able to help make wise decisions on complex sustainability issues.