Personlighetens rolle ved utbrenthet: Den modererende effekten av personlighet på relasjonene mellom jobbkrav, jobbressurser og utbrenthet

Abstract

Norsk arbeidsliv har et mål om at arbeid skal være en positiv faktor i ansattes liv. Langsiktig arbeidsrelatert stress, forløperen til utbrenthet, utfordrer dette målet. Ved tilfeller av utbrenthet kan arbeidet få negative konsekvenser for helse, pasienttrygghet og organisasjonens økonomi. Samtidig har intervensjoner på utbrenthet vist svake effekter. Dermed blir det viktig å øke forståelse av lidelsen, da dette kan hjelpe arbeidsgivere å jobbe preventivt. Teorier som jobbkrav-ressursmodellen har tidligere fokusert på fordelingen av jobbkrav og jobbressurser, og utpekt en overvekt av jobbkrav som hovedkilden til utbrenthet. Modellen undersøker dermed hovedsakelig kun miljø, og tar ikke høyde for interaksjon mellom person og miljø. Personlighetstrekk som nevrotisisme, ekstroversjon og planmessighet har i tidligere studier vist seg å være relatert til utbrenthet, så vel som jobbkrav og jobbressurser. Utvalget i denne studien besto av 354 politiansatte som ga informasjon om demografi, krav, ressurser, personlighet og utbrenthet gjennom selvrapportering. Modererende PLS-SEM ble anvendt for å undersøke interaksjonseffekter mellom de nevnte personlighetstrekkene og beslutningskrav, kvantitative krav, sosial støtte, kontroll og utbrenthet. Planmessighet var det eneste personlighetstrekket som hadde en interaksjonseffekt, og modererte relasjonen mellom beslutningskrav, kontroll og utbrenthet. Retningen på relasjonen var avhengig av planmessighetsskåre. Høy planmessighet ga en positiv sammenheng, mens lav planmessighet ga en negativ sammenheng mellom beslutningskrav, kontroll og utbrenthet. Studien illustrerer at utbrenthet kan være mer komplekst enn tidligere antatt av arbeidspsykologiske teorier. Den konkluderer med at det er sannsynlig at både a) spesifikke krav og ressurser, b) overvekt av krav i forhold til ressurser, c) personlighetstrekk og kombinasjoner av dem, og d) samspill mellom personlighetstrekk og krav/ressurser kan være med på å bidra til utbrenthet. Funnene i denne studien viser dermed at personlighet er en viktig faktor som kan øke eller redusere risikoen for utbrenthet. Et person-miljø-perspektiv kan dermed bidra til en dypere forståelse av utbrenthet.

A goal for the Norwegian workforce is for work to be a positive factor in an employee’s life. Long-term work-related stress, the precursor of burnout, presents a challenge to this goal. In cases of burnout, work can have negative consequences for health, safety and the organizations economy. In addition, interventions on burnout have shown weak effects. Therefore, it is important to increase the understanding of burnout. This can assist employers in preventing burnout. Theories such as the demand-resources model has previously focused almost exclusively on the ratio of job demands and job resources. It has pointed to an overweight of demands relative to resources as the main source of burnout. The model thereby only assesses the environmental component and does not consider the interaction between the person and the environment. Personality traits such as neuroticism, extraversion and conscientiousness have shown to be related to burnout in previous research, in addition to demands and resources. The sample consisted of 354 police employees, who gave information about demands, resources, personality, burnout and demographics through self-reports. Moderating PLS-SEM analysis was used to explore possible interaction effects between mentioned personality traits and decision demands, quantitative demands, social support and control for burnout. The result displayed conscientiousness to be the only trait that had an interaction effect. It moderated the association between decision demands, control and burnout. The direction of the association was dependent on level of conscientiousness. For high scores on conscientiousness there was a positive association between decision demands, control and burnout, whereas for low scores there was a negative association. The study illustrates that burnout might be more complex than previously hypothesized by certain theories in organizational psychology. It concludes that it is likely that both a) specific demands and resources, b) too many demands compared to resources, c) personality traits and combinations of them, and d) interplay between personality traits and demands/resources contribute to burnout. The findings of this study indicate that personality is an important factor in increasing or decreasing the risk of burnout. A person-environment perspective might therefore contribute to a deeper understanding of burnout.