Key to the North or a conditional ally – An analysis of British defence policy between 1946 - 1949

Abstract

Storbritannias geopolitiske posisjon i etterkant av 2. Verdenskrig var under en kontinuerlig tilpassning. Ettersom Storbritannia behøvde å tilpasse seg i takt med en, I økende grad, endret internasjonal posisjon, ville også internasjonale spenninger og endringer påvirke nasjonens tidlige etterkrigs-år. Dette var særlig gjeldende med hensyn til Storbritannias utenriks- og forsvarspolitiske utforming og utvikling, hvor nasjons prioriteringer ble nøye foretatt.

Det Anglo-Norske forholdet var fremdeles av betydning for Storbritannias regjering og representanter. Likevel er det spørsmål knyttet til i hvilken grad en bredere forsvarsplanlegging av Storbritannia involverte Norge. Dette er ett aspekt av dette forskningsfeltet som hittill har blitt utforsket i mindre grad. Ønsket med denne analysen er å utforske og undersøke korrespondansen som forekom internt i den Britiske regjeringen samt Storbritannias representanter utenlands. Dette på grunnlag av å forstå det britiske perspektivet på Norge som en potensiell alliert I et bredere vestlig forsvarssamarbeid, som ville resultere I NATO I 1949. Det Anglo-Norske forholdet er I betydelig grad beskrevet I den historiografiske tradisjonen på dette feltet, det er dermed ønskelig å se nærmere på andre aspekter som I mindre grad er redegjort for.

Denne analysen ønsker å forstå utviklingen av det britiske synet på Norge som en potensiell alliert I et bredere forsvarssamarbeid. Dette ønsker jeg å oppnå ved å ta utgangspunkt I tilgjengelig kilder hvor refleksjonene fra statsminister Clement Attlee, Ernest Bevin og Laurence Collier er av størst fokus. Dette for å eksemplifisere den interne dialogen omkring Storbritannias syn på Norge som en potensiell alliert. Det som er sentralt er likevel utviklingen av dette synet gjennom den gitte perioden.

Great Britain’s geopolitical position in the wake of the 2nd world war would be under continuous adaptation. As Britain would inherently need to adapt to a new geopolitical status, tensions would continue to rise internationally in the immediate post war era. This was particularly the case for the development of foreign- and defence policy, where Britain’s priorities would be of particular importance.

The existence of the Anglo-Norwegian relationship would continue to play a prominent part for British policy makers and representatives. However, the extent to which British policy makers and representatives sought after an exclusive defence plan with Norway has yet to be fully explored within this area of research.

This thesis aims to analyse the foreign correspondence between British policy makers and representatives concerning British perspectives and ambitions concerning Norway in a broader Western Union, which would be established as NATO IN 1949. While the topic of the Anglo-Norwegian relationship as correspondence prior to the creation of NATO has been covered extensively in available literature, it is of importance to research and sources that have more recently become available. In addition, this thesis aims to understand how British interest in Norway, expressed by policy makers and representatives such as Prime minister Clement Attlee, Ernest Bevin and Laurence Collier, changed over the course of the immediate post-war era. The question as to what degree Norway was seen as a sought-after ally in a Western Union of defence, and if so, how this sentiment changed over the course of this time period, is one that has yet to be fully explored