Fôringsregime for atlantisk torsk (Gadus morhua) i kommersielt oppdrett

Abstract

Oppdrett av torsk (Gadus morhua) øker og det er behov for mer kunnskap om riktig fôring for å optimalisere tilvekst og fôrfaktor. Mye av kunnskapen om fôring baseres på oppdrett av laksefisk, noe som ikke nødvendigvis fungerer optimalt for torsk. Fysiologiske og atferdsmessige forskjeller mellom artene kan ha innvirkning på effekten av ulike fôringsregimer. Hovedmålet med dette forsøket er å finne ut om torsk av ulik størrelse i oppdrett har spesifikke preferanser når det kommer til daglig antall måltider og måltidslengde.

Ved bruk av kamerakontrollert fôring ble det undersøkt om den tildelte mengden fôr var ulik, basert på ulike fôringsregimer. Forsøket ble gjennomført over 14 dager ved et kommersielt anlegg. Fôringen var appetittstyrt og vurdert av operatør. Daglige ble tre oppdrettsmerder fôret to lange måltider, og tre andre merder ble fôret tre korte måltider. Mengden tildelt fôr ble avgjort ved vurdering av atferd og uspist fôr i merden ved bruk av undervannskamera fra en fôringsstasjon på flåte.

Forsøket viste at torsk er fleksibel i måten den tildeles fôr. Mengden fôr som ble tildelt var uavhengig av lengden på måltidet og dermed også utfôringshastigheten. En sammenligning av mengden tildelt fôr mellom tre ulike fiskestørrelser på 0,7 kg, 1,5 kg og 1,8 kg ble gjennomført. Resultatene viste en gjennomsnittlig SFR på henholdsvis 0,62%, 0,41% og 0,4% fra forsøksperioden.

Informasjon om effekten av ulike måltidsregimer er nyttig for effektivisering av den operasjonelle driften av en fôrsentral. Korte måltider gir større fleksibilitet når flere sjøanlegg skal fôres, i tillegg til tydeligere appetitt- og slutt-signal til operatørene som jobber med fôring. Når torsk i oppdrett ikke har preferanser for måltidslengde kan operatørene som jobber med fôring velge et regime som effektiviserer bruken av fôringsanleggene og tydeliggjør appetitt og stopp-signal.

Fish farming is a growing industry in Norway. Salmon and trout have already been farmed for many decades, therefore are most of the experience and knowledge about feeding based on salmon. Now that more species are becoming relevant, more knowledge about feeding cod (Gadus morhua) is needed. This is important to be able to optimize growth and the feed conversion rate. Physiological and behavioural differences between these two species may lead to different needs in terms of feeding regimes. The main aim of this study is to find out whether cod of different sizes in fish farms have specific preferences about the number and length of the daily meals.

By controlling the feeding with underwater camera, it was investigated whether the allocated amount of feed was different, based on different feeding regimes. The experiment was carried out over a period of 14 days at a commercial fish farm. The cod was fed according to appetite based on the operator’s monitoring of the situation and level of activity in the sea cage from a feed station. The study is based on the comparison of three sea cages that have been fed two meals over a longer period, against three sea cages that have been fed three meals over a short period.

The experiment showed that cod is flexible when it comes to being fed in a farming situation. There was no significant difference in the amount of allocated feed based on the number and intensity of the meals. A comparison of the amount of allocated feed between fish sizes of 0,7 kg, 1,5 kg and 1,8 kg was carried out. The results from the experiment showed an average SFR of respectively 0,62%, 0,41% and 0,4%.

More knowledge about the effects of different feeding regimes is useful for streamlining the operations related to feeding. When one unit is supposed to feed several fish farms, it is an advantage to have flexibility in the logistical planning. Shorter meals provide flexibility to the operation in terms of efficiency. In addition to this, it is easier for the operators to understand the signals regarding appetite in the sea cage by using short meals. This contribute to make more precise decisions for when the fish is fed to satiation.