Kjærlighet til jobben eller avhengighet?" En kvantitativ studie av jobbengasjement og arbeidsnarkomanis påvirkning på arbeid-familie interaksjonen for mannlige og kvinnelige ledere i akademia

Abstract

Engasjerte og dedikerte arbeidstakere anses som en høyt verdsatt ressurs i arbeidslivet. Forskning indikerer at kvinner, i større grad enn menn, også verdsetter en god arbeid-familie balanse, og behovet for denne balansen er hovedgrunnen til at kvinner vurderer å forlate akademia. Det ser også ut til å være særlig utfordrende for kvinner å balansere høye krav fra både arbeid- og familieliv, og kvinner er spesielt underrepresentert på toppnivå. En lederrolle, også i akademia, krever en betydelig andel tid og energi, som i tråd med Conservation of resources teorien, resulterer i færre ressurser tilgjengelig for familiens behov (Hobfoll, 1989). Arbeidsnarkoman atferd vil antagelig også påvirke denne interaksjonen ytterligere, gjennom avhengighet til arbeid. Bakgrunnen for denne studien var å belyse hvordan jobbengasjement og arbeidsnarkomani kan være innvirkende faktorer på arbeid-familie interaksjonen hos mannlige og kvinnelige ledere i akademia. For å teste studiens hypoteser, ble strukturell ligningsmodellering anvendt, ved bruk av et stort utvalg av ledere fra den Norske universitetssektoren (N = 1938). Resultatene indikerer at kvinnelige ledere opplever mer ubalanse mellom arbeid og familie, sammenlignet med mannlige ledere. Videre antyder resultatene også at kvinnelige ledere med arbeidsnarkoman atferd opplever mer arbeid-familie konflikt. Dette funnet var derimot ikke gjeldende for arbeid-familie fasilitering. Engasjement ser videre ut til å minimere kjønnsforskjellene, og studien viste ingen forskjell i arbeid-familie interaksjon for engasjerte mannlige og kvinnelige ledere. Disse resultatene impliserer viktigheten av en endring i den akademiske organisasjonskulturen, gjennom tiltak for å fremme sunt jobbengasjement, like muligheter for begge kjønn og tilpasninger i forhold til familieliv.

Committed and dedicated employees are considered a highly valued resource in the workplace. Research indicated that women, more than men, also value a good work-family balance, and the need for this balance is the main reason why woman consider leaving academia. It also appears to be particularly challenging for women to balance high demans from both work and family life, and womasn are especially underrepresented at the top level. A leadership role, also in academia, requires a significant amount of time and energy, which, in line with the Conservation of Resources theory, results in fewer resources available for family needs (Hobfoll, 1989). Workaholic behavior is also likely to further affect this interaction, through dependence on work. The background for this study was to shed light on how job engagement and workaholism can be influential factors in the work-family interaction of male and female leaders in academia. To test the study’s hypotheses, structural equation modeling was used, using a large sample of leaders from the Norwegian university sector (N = 1938). The results indicate that female leaders experience more imbalance between work and family, compared to male leaders. Furthermore, the results also suggest that female leaders with workaholic behavior experience more work-family conflict. However, this finding was not applicable to work-family facilitation. Engagement also appears to minimize gender differences, and the study showed no difference in work-family interaction for engaged male and female leaders. These results imply the importance of a change in academic organizational culture, through measures to promote healthy job engagement, equal opportunities for both genders, and adaptions in relation to family life.