Opplevd avvisning blant single: Innledende utvikling og validering blant norske studenter

Abstract

Dette bachelorprosjektetet omhandler utviklingen og valideringen av målet "Opplevd avvisning blant single", med formål om å undersøke dets validitet og inkludering av gode psykometriske egenskaper. På sikt er det ønskelig at målet skal benyttes i videre forskning som undersøker virkninger av romantisk avvisning blant single. Videre, er det tenkt at målet skal bidra til økt kunnskap innenfor dette forskningsfeltet. Atferdsmanifestasjonene, som senere ble omformulert til testledd, ble innsamlet gjennom ACT-nominasjon (Buss & Craik, 1983) blant et norsk studentutvalg februar 2022. Datainnsamlingen ble gjennomført ved bruk av et nettbasert spørreskjema (N = 452). Faktoranalyse (PCA) ble benyttet for å undersøke eventuelle subdimensjoner av avvisning, hvor tre unike faktorer ble ekstrahert. Disse ble henholdsvis betegnet «Manglende engasjement», «Unngåelse» og «Avslår invitasjoner». Skalareduksjon ble gjennomført med hensikt om å utvikle et effektivt mål av innholdsmessig god kvalitet. Målet viste god reliabilitet og innholdsvaliditet. For å videre vurdere målets validitet, ble det utført korrelasjonsanalyser mellom avvisningsmålet og romantisk ensomhet, og allerede validerte mål på sosioseksuell orientering (SOI-R; Penke & Asendorpf, 2008) og nevrotisisme (BFI-2-XS; Soto & John, 2017). Målet på romantisk ensomhet er basert på Sternbergs (1986) triangulære kjærlighetsteori. Resultatene viser støtte til alle tre hypoteser, og indikerer positiv sammenheng. Imidlertid var det en svak, signifikant sammenheng mellom avvisningsmålet og de respektive validerende målene. Konklusjonen er at selv om målet viser god reliabilitet, er ytterligere validering nødvendig for å (1) kunne fastslå målets validitet, og (2) benytte målet i videre studier.

This bachelor thesis concerns the development and validation of the scale "Experienced rejection among singles", with the intent to examine its validity and inclusion of good psychometric properties. It is desirable that the scale is applied in furture studies examining the effects of romantic rejection among singles. Futhermore, the scale is supposed to contribute to increase knowledge within this particular research field. The behavioral manifestations, which were later rephrased into items, were collected using the ACT-nomination method (Buss & Craik, 1983), among a Norwegian student sample during the autumn of 2022. Data collection was performed using a digital survey (N = 452). Factor analysis (PCA) was conducted to examine potensial subdimensions of rejection, labeled "Lack of engagement", "Avoidance", and "Declining invitations". Scale reduction was performed with the intention of creating an efficient scale of high quality content. The scale proved more than acceptable internal consistency and good content validity. To further assess scale validity, correlational analyses were conducted between the rejection scale and romantic loneliness, and the already validated measures of sociosexual orientation (SOI-R; Penke & Asendorpf, 2008) og neuroticism (BFI-2-XS; Soto & John, 2017). The romantic loneliness scale is based on the triangular theory of love by Sternberg (1986). The results supports all three hypotheses, and indicate positive associations. The associations between the rejection scale and the respective validating measures were low and significant. The conclusion is that even though the scale shows acceptable internal consistency, further validation is necessary to (1) determine the scale validity, and (2) use the scale in future studies.