Medvirkningspraksis i byutviklingen av Sandvika sjøfront - en kvalitativ casestudie av ikke-kommersielle interessenters opplevelse av Bærum kommunes medvirkningspraksis i forbindelse med utviklingen av sjøfronten i Sandvika.

Abstract

Temaet for denne oppgaven er medvirkning. Her ser jeg spesifikt på medvirkning fra innbyggere og frivillige interessegrupper i et planprosjekt i Bærum kommune. Medvirkningens rolle i planlegging har fått stadig større fokus de siste tiårene og anses i dag som en sentral del av ethvert utviklingsprosjekt for god og legitim planlegging. Forskning omkring dette teamet er derfor svært dagsaktuelt og kan anvendes for å kartlegge eventuelle sprik mellom det normative idealet for planlegging og realiteten i norsk planleggingspraksis, og i tillegg å bidra til læring og bedre forståelse angående dette temaet.

Oppgaven presenterer funnene som er gjort vedrørende medvirkningsprosessene for utviklingen av Sandvika sjøfront i Bærum kommune i forbindelse med utbyggingen av E18 Vestkorridoren. Studiet svarer på følgende problemstilling: «i hvilken grad opplever innbyggere og frivillige interessegrupper at de har reell innflytelse gjennom medvirkning på utviklingen av Sandvika sjøfront?». I tillegg stilles det også tre tilhørende forskningsspørsmål. Disse forskningsspørsmålene er følgende: «i hvilken grad tilrettelegger Bærum kommune for medvirkning fra ikke-kommersielle interessenter?», «i hvilken grad opplever innbyggere og frivillige interessegrupper at de får tilstrekkelig informasjon om prosjektet og om medvirkningsmuligheter?» og: «hvilke tiltak gjennomfører Bærum kommune for å sikre medvirkning fra alle grupper i samfunnet?». Forskningen er utført gjennom en kvalitativ casestudie av byutviklingen for dette området, og datamaterialet for oppgaven er samlet inn gjennom syv kvalitative dybdeintervjuer og dokumentanalyse av et plandokument.

Hittil i prosessen har innbyggere og interessegrupper medvirket på planprogrammet for den nye hovedlokalveien ved sjøfronten, og datamaterialet for oppgaven gjelder følgelig for dette tidspunktet av planprosessen. Resultatene i denne oppgaven viser at Bærum kommune tilrettelegger for medvirkning i høy grad, mens innbyggere og frivillige interessegrupper føler at de bare til en viss grad har reell innflytelse gjennom medvirkning. Studiet viser at kommunen vektlegger å tilrettelegge for mange ulike metoder for medvirkning, og at de inntar en transformativ planleggerrolle for mye av utviklingen for Sandvika generelt, og da også indirekte for utviklingen av sjøfronten. Men ut ifra datamaterialet fra innbyggere og interessegrupper som har deltatt er det er et misforhold mellom innsatsen kommunen viser og disse ikke-kommersielle interessentenes opplevelse av egen deltakelse og mulighet for innflytelse i planprosjektet. Innbyggerne og interessegruppene som har deltatt uttrykker særlig at det oppleves som svært ressurskrevende å holde seg informert om prosjektet og å delta i medvirkningsprosessene, og at de savner større grad av tilbakemeldinger og fortløpende statusoppdateringer i forbindelse med denne deltakelsen. Studien konkluderer med at Bærum kommune i stor grad tilrettelegger for medvirkning, men at innbyggere og interessegrupper kun til en viss grad føler at de har reell innflytelse gjennom deres deltakelse.

The topic of this study is citizen participation in planning processes, and specifically participation by residents and voluntary interest groups in a planning project in Bærum municipality. The role of participation in planning has gained increasing focus in recent decades and is today considered an important part of any planning project to achieve good and legitimate planning. Therefore, research on this topic is highly relevant and can contribute to uncover gaps between the normative ideal in planning and the reality of Norwegian planning practice today.

This thesis presents the findings from field work on the participatory processes for the waterfront development of Sandvika in Bærum municipality, in regard to the development of the West Corridor of E18. The study answers the following research question: «To what extent do local citizens and voluntary interest groups that participated in the planning of the waterfront development of Sandvika feel that they have a real influence through participation?». In addition, three associated research questions are also answered. These questions are the following: «to what extent does Bærum municipality facilitate participation from non-commercial actors?» , «to what extent do residents and voluntary interest groups receive sufficient information about the project and their opportunities for participation?» and: «how does Bærum municipality facilitate participation from all groups in society?». The research has been done through a qualitative case study of urban development processes in Sandvika, and the data material that has been analyzed consists of seven qualitative interviews and a planning document.

This far in the planning process, citizens and interest groups have contributed with input to the planning program for the new main local road in this area, and the data material in this study applies to this point of the planning process. The findings show that the municipality facilitates participation to a high degree, while residents and interest groups feel that they have only limited influence. The study shows that Bærum municipality experiments with various methods of participation, and that they take on a transformative planning role for much of the development of Sandvika in general, and therefore also indirectly for the development of the waterfront. Based on the data from the citizens and interest groups that have participated in this study, it also seems to be a mismatch between the efforts of the municipality and the non-commercial actors´ experiences of participation and their ability to make changes in the planning project. The citizens and the interest groups who have participated describes the participatory processes as time- and resource demanding, and that they wish for a higher degree of communication and feedback on the ongoing status of the project and their participation. The study concludes that Bærum municipality facilitates participation to a large extent, but that residents and interest groups only to a certain extent feel that they have a real influence through their participation.