«Jeg kan jobbe med hva som helst» Hindringer for flyktningers muligheter på det norske arbeidsmarkedet

Abstract

Flyktninger på det norske arbeidsmarkedet er oftere arbeidsledige, i ufrivillig deltidsarbeid og mottakere av helserelaterte trygdeytelser enn majoritetsbefolkningen. I denne bacheloroppgaven undersøker jeg hvilke strukturelle årsaker som kan ligge bak denne statistikken, og diskuterer disse i lys av Bourdieus teori om makt og symbolsk vold. Problemstillingen er «Hva er de strukturelle utfordringene knyttet til integrering av flyktninger på arbeidsmarkedet?». Oppgaven er basert på funnene fra fem forskningsartikler som ble valgt ut fra systematiske litteratursøk. Artiklene er i stor grad enige om at utdanning er en viktig faktor for sysselsetting, men at det er utfordringer knyttet til godkjenning av utenlandsk utdanning og introduksjonsprogrammet som kan skape hindringer i kvalifiseringen. Flere av artiklene anerkjenner også diskriminering som en hindring for arbeidsdeltakelse, og det foreligger sterk empirisk støtte for at det foregår omfattende diskriminering av innvandrere på arbeidsmarkedet. På bakgrunn av funnene i artiklene kan det konkluderes med at flyktningers tilgang til arbeidsmarkedet påvirkes av hvor lett deres ressurser kan overføres til etterspurt kapital i Norge. Strukturene som påvirker arbeidsinkludering, vil derfor skape utfordringer for flyktninger av ulik grad avhengig av blant annet deres landbakgrunn.

In this bachelor's thesis, I examine the structural factors that may be responsible for the higher unemployment rates, involuntary part-time employment, and reliance on health-related welfare benefits among refugees in the Norwegian labor market compared to the majority population. Using Bourdieu's theory of power and symbolic violence as a framework, the research question is "What are the structural challenges related to the integration of refugees into the labor market?". The thesis draws on the findings of five research articles selected through systematic literature searches. The articles largely agree that education is a crucial factor for employment, but there are challenges related to the recognition of foreign education and the introduction program that can pose barriers to qualification. Several articles also recognize discrimination as a barrier to labor force participation, and there is strong empirical support that discrimination against immigrants in the labor market is widespread. Based on the findings in the articles, it can be concluded that refugees' access to the labor market is influenced by how easily their resources can be transferred to recognized capital in Norway. The structures that affect labor inclusion will therefore create challenges for refugees to varying degrees depending, among other factors, on their country of origin.