Faktorer som påvirker individuelle beslutninger om å rapportere til barnevernet

Abstract

I denne bacheloroppgaven vil du få innsikt i hva som påvirker offentlige yrkesutøvere og privatpersoner i Norge til å melde eller ikke melde en bekymring til barnevernstjenesten. Dette vil skje i lys av problemstillingen «Hvilke ulike faktorer påvirker individuelle beslutninger om å rapportere til barnevernet?»

Oppgaven benytter sosialpsykologiske teorier i et sosialkonstruktivistisk perspektiv for å undersøke hvordan lovverk og media kan oppfattes, og hvordan disse blant andre kilder danner grunnlaget for hvordan hver enkelt vurderer å handle, i dette tilfellet knyttet til å melde til barnevernet. Normativ og deskriptiv etikk vil også være forklart for å belyse sider ved tankegangen individ har i denne sammenhengen. Den deskriptive etikken er lagt frem for å vise til hvordan observasjoner av handlinger kan overføres til å bli en forklaring for repetitive handlinger, normer, i et samfunn.

Litteraturen i oppgaven omhandler hvordan ulike institusjoner, opplever samarbeidet med barnevernstjenesten ved meldt bekymring. Holdningene som yrkesutøverne har, reflekterer sidene ved samarbeidet som har redusert deres tillit til tjenesten og kan vise hvorfor det blir tyngre å melde bekymring igjen etter slike opplevde erfaringer. Videre viser funnene at lovverket kan være en faktor til rapporteringsvegring, og at privatpersoner og offentlige yrkesutøvere har mer til felles når det kommer til vurderingen av å melde bekymring enn det man skulle tro. I funnene viser media seg som en vesentlig stor informasjonskilde for befolkningen uten erfaringer med barnevernet. Drøftingen vil vise til hvordan en må ta medias stemme i betraktning når en skal forstå barnevernstjenestens legitimitet hos befolkningen.

Avslutningsvis vil funnene som er drøftet bli satt i sammenheng med hvordan vi må forstå hva som påvirker individers atferd og holdninger, og hvordan kunnskapen om dette burde føre til en lavere grad rapporteringsvegring og økt tillit i samarbeidsforhold til både profesjonsutøvere og privatpersoner som har sendt en bekymringsmelding.

This bachelor's thesis explores the factors that influence individuals in Norway to report or not report concerns to the child welfare service. This will emerge from the following problem "Which various factors influence individual decisions to report to child protection?"

The study uses social psychological theories and a social constructivist perspective to examine how legislation and the media shape individual decision-making related to concerns. Normative and descriptive ethics are also explained to illuminate aspects of individual thinking in this context.

The literature review examines how different institutions experience cooperation with the child protection service when concerns are reported, and the findings show that attitudes towards the service can be influenced by aspects of the collaboration that reduce trust. Legislation and the media are also identified as factors that can impact refusal to report concerns. The study shows that private individuals and public professionals have more in common than expected when it comes to assessing reporting concerns. The media is shown to be a significant source of information for the population without experience with the system.

The discussion emphasizes the importance of understanding the media's role in shaping public perception of the child protection service. The conclusion highlights the need to understand the factors that influence individuals' behaviour and attitudes to increase trust in collaborative relationships with professionals and private individuals who have reported concerns