Mellom forvaltning og fag: Hvordan kulturminner skapes i Norge

Abstract

Hvordan blir kulturminner skapt? I Norge er kulturminner og forvaltningen av disse i stor grad anført av Riksantikvaren, det statlige utøvende organet for kulturminneforvaltning i Norge. Oppgaven tar opp spørsmålet om det er slik at kulturminner i Norge utelukkende blir skapt av forvaltningen og at gjenstander må igjennom forvaltningsprosessen før de kan bli kalt «kulturarv». For å kunne gi svar på dette har jeg valgt utgravningene i Søndre gate 7-11 i Trondheim i perioden 2016-2017 som case. Ved å bruke Bruno Latours aktør-nettverksteori blir aktørene involvert i prosessen identifisert og hvordan de sammen skape fortellingen om Klemenskirken. Oppgaven konkluderer med at forvaltningen var hovedaktører og tar opp diskusjonen om hvorvidt måten de er organisert på kan være en av grunnene til at de valgte å interessere seg så tungt for dette prosjektet. Historiebruk, ANT og kulturminneforvaltning

How is cultural heritage created? In Norway heritage management officials, such as Riksantikvaren, lead most of the work on taking care of objects and sites known as heritage. This paper will also explore the possibility that they are also the main factor in not only in management, but also in creating them in the first place and that object first become heritage when they have been through the management process. To answer this, I will use the archaeological dig of Søndre gate 7-11 that happened in the period 2016-2017, an excavation that became famous for what heritage management and the excavator claimed they had found: Klemenskirken. I will use Bruno Latours Actor-Network Theory to identify the actors involved in creating the narrative surrounding the church and found the actors they utilized to strengthen their cause. This paper finds that although both NIKU and Riksantikvaren are national organizations their interest in local heritage is still strong, rhetoric is similar to local politicians and commercial interests when referring to this piece of heritage. A reason for this could be the way that they are organized, with local offices that live and work locally. This gives them a strong connection to the area and also a reason to be invested in its heritage.