På hvilke måter påvirkes sosialarbeidere ansatt i barnevernet av kravet til å utvise kjærlighet?

Abstract

«Kjærlighet» er et begrep folk flest har assossiasjoner til. Man tenker gjerne på kjærligheten mellom foreldre og barn, sommerfugler i magen, ekteskap eller å si «jeg er glad i deg» til en god venn. Dette representerer en privat kjærlighet, som ikke er sammenfallende med profesjonelt arbeid. Tematikken i min bacheloroppgave tar for seg akkurat dette; kjærlighet i sosialt arbeid. Etter initiativ fra Forandringsfabrikken, ble kjærlighetsbegrepet for første gang innlemmet i norsk lovtekst, i 2018. En utfordring er at det ikke finnes en klar, rettslig definisjon av kjærlighetsbegrepet, så vel som at lovendringen ikke viser til en ny rettighet og plikt, men en oppfordring og symbolsk verdi. Kjærlighetsfokuset kan utgjøre store forskjeller for barna som er involvert i barnevernet, men jeg tenkte det ville være interessant å undersøke hvordan kjærlighetskravet påvirker de ansatte. Problemstillingen for oppgaven ble derfor: «På hvilke måter påvirkes sosialarbeidere ansatt i barnevernet av kravet til å utvise kjærlighet?».

Jeg har skrevet en litterær oppgave, som ved hjelp av systematiske litteratursøk og annen eksisterende forskning, tar for seg tematikken. Det er hittil ikke gjort mye forskning som berører problemstillingen direkte, men jeg har gjort funn som viser til tre mulige utfallsvinkler: positive konsekvenser, negative konsekvenser og ingen konsekvenser. Kjærlighetsfokuset kan gi en nærere relasjon mellom sosialarbeider og klient, hvilket fører til bedre kvalitet i tjenestene og økt jobbtilfredsstillelse. Dette vil gagne sosialarbeideren, brukeren og arbeidsplassen. På en annen side, er kjærlighetsfylte relasjoner tidkrevende og øker arbeidspresset. Dette kan føre til stressrelaterte belastningslidelser, som øker sykefravær og turnover. Samtidig kan en nærere relasjon gjøre ansatte mer utsatt for motoverføringer, ved at sosialarbeidere «smittes» av brukernes traumer. Det er også viktig å huske at en oppfordring ikke trenger å følges, hvilket kan bety at dagens praksis ikke endres, og sosialarbeiderne i barnevernet ikke nødvendigvis opplever konsekvenser av lovendringen.

“Love” is a term most people have associations with. You might think about the love between parents and children, the butterflies in your stomach, marriage or telling a good friend: “I love you”. This represents a private love, not professional work. Nevertheless, this is the topic of my bachelor´s thesis; love in social work. By the initiative of “Forandringsfabrikken”, the term “love” was included in Norwegian law for the first time, in 2018. A challenge is that there is no legal definition of “love”, as well as the fact that the change does not refer to a new right, but an invitation and a symbolic value. I wanted to look into how the change affects the employees, with the question of thesis: “In what ways are social workers employed in child welfare affected by the requirement to show love?”.

I have written a literary thesis, which enlightens the topic through systematic literature searches and other existing research. So far, there has not been done much research that touches the issue directly. Nevertheless, I have come up with three possible outcomes: positive consequences, negative consequences or no consequences at all. The love-focus can provide a closer relation between the client and the social worker; this could lead to better quality of services, as well as increased job satisfaction. On the other hand, love-filled relations are time-consuming and therefore increases work pressure, which can lead to stress-related strain disorders, increased absence and turnover. A closer relation can also make employees more vulnerable to countertransference, where social workers get “infected” by the clients’ trauma. It is also important to remember that an invitation does not need to be followed; current practice will not necessarily undergo change, and the social workers may therefore not experience any consequences of the change of law.