| dc.description.abstract | Denne oppgaven omhandler tsjekkiske tvangsarbeidere utplassert i Norge i 1942-1945. Ved å ta utgangspunkt i to tsjekkiske tvangsarbeideres fotografisamlinger kan man gjennom fotoanalyse hente historisk kunnskap og forståelse om deres fritid da det er derfra fotografiene er tatt. Fritid i denne oppgaven er når de ikke arbeider, så det vil inkludere ikke bare tematikk som brakkelivet og sosialisering med andre arbeidere og lokalbefolkningen, men også reisen til og fra utplasseringene i massetransportene.
Hensikten med oppgaven, i tillegg til å tilføye kunnskap i forskningsfeltet om tsjekkiske tvangsarbeidere i Norge, er å argumentere for hvorfor historikere bør benytte seg av fotografisk kildemateriale mer enn det som allerede gjøres. Historikere generelt foretrekker skriftlige kilder da det er en enklere kilde til empirisk kunnskap, noe som er forståelig, og nedprioriterer derfor fotografier og andre billedmaterialer siden det krever mer arbeid og tolkning, noe som er mindre forståelig. Det ligger utallige mengder med glemte fotoalbum i loft og skoesker som kan brukes for å gi oss i nåtiden innsikt i fortidens mennesker, hendelser og fritidsliv. For det er på fritiden vi tar fotografier og samler de i album, og det er på fritiden vi kan «være oss selv».
Det metodiske grunnlaget analysene arbeider på er basert på historiedidaktikken og hvordan bilder generelt kan bli brukt i klasserommet. Knut Kjeldstadli har en femstegsanalyse som tar for seg opphavsbeskrivelse, teknisk analyse, formal beskrivelse og motiv/emneanalyse, samt det å finne meningen bak et bilde. Kildekritikk og kontekst står sentralt i dette, gjennom et undervisningsopplegg på en videregående skole i Trondheim deles praksiserfaring i et mindre didaktisk kapittel.
Hovedfunnene i oppgaven er innsikt i tsjekkernes liv mens de var utplassert i Norge under 2. verdenskrig. Trangboddhet i brakker førte til nære og tette vennskapsbånd. Vennskap- og kjærlighetsbånd ble også knyttet til lokalbefolkningen da tsjekkerne hadde fritt leide til å mingle med disse utenfor arbeidstid. Detaljer rundt reisen til Norge og ferden hjem etter kapitulasjonen kommer frem i fotografiene, noe som ellers ikke er tilgjengelig i det lite vi har av skriftlig kildemateriale på norsk. Ikke minst er et viktig funn potensialet amatørfotografier har for historiefaget. | |
| dc.description.abstract | This thesis focuses on Czech forced laborers deployed to Norway from 1942 to 1945. By using two Czech forced laborers' photo collections, historical knowledge and understanding can be derived through photo analysis of their leisure time, as this was when they could take photographs. Leisure time in this assignment refers to the periods when they were not working, so it will give insight into their barrack life, socializing with other workers and the local population, in addition to the journeys to and from the deployment sites in transports vehicles.
The purpose of this assignment, in addition to contributing knowledge to the research field of Czech forced laborers in Norway, is to argue why historians should utilize photographic source material more than they currently do. Historians generally prefer written sources, as they provide a simpler source of empirical knowledge, which is understandable, though, they tend to prioritize written documents over photographs and other visual materials since the latter require more work and interpretation, which is less understandable. Countless forgotten photo albums are stored in attics and shoeboxes, waiting to be used to provide us with insights into the people, events, and leisure activities of the past.
The methodological foundation for the analyses is based on history didactics and how images, in general, can be used in the classroom. Knut Kjeldstadli has a five-step analysis that covers provenance description, technical analysis, formal description, subject analysis, and finding the meaning behind a photograph. Source criticism and context are central to this, and experiences from an upper secondary school in Trondheim is shared in a chapter dedicated to the didactical element.
The main findings of this thesis provide insight into the lives of the Czechs while they were deployed in Norway during World War II. Tight spaces in barracks led to close and strong friendships. Bonds of friendship and love were also formed with the local populace, as the Czechs were allowed to socialize with them outside working hours. Details about the journey to Norway and the return journey after the capitulation are revealed in the photographs, which are otherwise not available in the limited written source material in Norwegian. Furthermore, the potential amateur photographs have for historical research is untapped. | |
