Hvordan arbeidsdeltakelse kan fremme recovery hos unge med alvorlige psykiske lidelser

Abstract

Forskning viser at arbeidsdeltakelse kan ha god effekt på den psykiske helsen, og i denne oppgaven utforsker jeg hvordan arbeid kan fremme bedring hos unge med alvorlige psykiske lidelser. Å stå utenfor arbeidslivet kan forsterke sosiale problemer som psykiske lidelser. Samtidig viser det seg at man gjennom arbeid kan oppleve mening, bygge en mer positiv identitet og få muligheten til å utvide sitt sosiale nettverk. Problemstillingen belyses ut fra recovery som teoretisk perspektiv, hvor recovery forstås som bedring. I recovery legges det blant annet vekt på det å kunne leve et godt liv til tross for psykiske lidelser. I tillegg vektlegges identitet, deltakelse og sosial støtte som viktig i recovery. Recoveryprosessen foregår i hverdagslivet, dermed kan arbeid være en arena for bedring. Oppgaven viser at arbeid er mer enn bare arbeid. Det er struktur på dagene, sosial kontakt, følelsen av å bety noe og utgjøre en betydning. Arbeidsdeltakelse kan bidra til bedring dersom omgivelsene legger til rette for det, med fravær av stigma og diskriminering.

Research shows that work participation can have a good effect on mental health, and in this paper, I have studied how work can promote recovery for young people with severe mental disorders. Being outside working life can intensify social problems such as mental disorders. At the same time, it turns out that through work you can experience meaning, build a more positive identity and get the opportunity to expand your social network. The issue is explained from the perspective of recovery as a theoretical perspective, where recovery is understood as improvement. In recovery, emphasis is placed, among other things, on being able to live a good life despite mental disorders. In addition, identity, participation and social support are emphasized as important in recovery. The recovery process takes place in everyday life, that’s why work can be an arena for recovery. The assignment shows that work is more than just work. It is structure, social contact, the feeling of meaning something and making a difference. Work participation can contribute to recovery if the environment facilitates it, with the absence of stigma and discrimination.