Miljøterapeuters relasjonelle omsorgsarbeid og barns selvrealisering

Abstract

Bacheloroppgaven fokuserer på omsorgsarbeid og relasjonsarbeid belyst fra miljøterapeuters perspektiver, samt teori, i møte med barn som bor på barnevernsinstitusjoner. Problemstillingen blir dermed: Hvordan jobber miljøterapeuter relasjonelt og omsorgsrettet med barn på barnevernsinstitusjoner for å øke barnas selvrealiseringsmuligheter? For å besvare problemstillingen gjennomføres et litteraturstudie. Det blir hentet ut forskning fra vitenskapelige artikler som basert på ulike kvalitative forskningsmetoder, belyser hvordan miljøterapeuter jobber relasjonelt og omsorgsrettet med barn på barnevernsinstitusjoner for å bidra til barns utvikling. Formålet med oppgaven er dermed å undersøke eventuelle implikasjoner ved omsorgsarbeid og relasjonsarbeid opp mot barns muligheter for egen selvrealisering. Oppgavens hovedfunn blir drøftet i lys av Axel Honneths anerkjennelsesteori som er aktuell for å belyse problemstillingen og videre bidra positivt til barns selvrealisering i tråd med deres ulike selvforhold.

De empiriske funnene viser at omsorgsarbeid er sentralt for miljøterapeutenes relasjonelle arbeid med barna på barnevernsinstitusjonene. Det relasjonelle omsorgsarbeidet involverer noen gjennomgående elementer: brukermedvirkning, anerkjennelse, sensitivitet, traumebevisst omsorg, og tilretteleggelse for at barna skal mestre oppgaver på ulike arenaer. Eventuelle implikasjoner ved miljøterapeutenes balanse mellom nærhet og distanse til barnet, gjøres også rede for. Sentralt for barnas utvikling er økt selvstendighet og autonomi, hvor miljøterapeutene legger til rette for at barna også arbeider med egen utvikling.

For miljøterapeutenes relasjonelle omsorgsarbeid formidles både emosjonell, juridisk og sosial anerkjennelse fra anerkjennelsesteorien som sentrale for barnas selvrealisering. Teorien tilfører dermed økt forståelse for hvordan miljøterapeuter kan jobbe med omsorg og relasjoner for å styrke barns selvrealiseringsmuligheter. Hovedfunnene peker på at miljøterapeutene må bruke seg selv i relasjonene, tilrettelegge for barnas medvirkning og samfunnsdeltakelse, samt møte barna som moralsk tilregnelige i lys av anerkjennelsesteorien. Hvilke implikasjoner har nevnte punkter for miljøterapeutenes praksis?

This bachelor´s thesis focuses on care and relational work from the perspectives of milieu therapists, and theory, when encountering children who live in child welfare institutions. This is led by the thesis: How do milieu therapists work relationally and care-oriented with children in welfare institutions to increase the children´s opportunities for self-realization? To answer this thesis, a literature study has been carried out where research has been extracted from scientific articles, which based on various qualitative research methods shed light on how milieu therapists work with children. The purpose is to investigate whether the care work has value in connection with the relational work and to further discuss the importance of care with the children’s opportunities for self-realisation. The results are discussed in light of Axel Honneths theory of recognition.

The empirical findings indicate that care work is central for the milieu therapists´ relational work with children in child welfare institutions. The relational work of care contains elements such as participation, recognition, sensitivity, and trauma-aware care. It also contains elements such as the milieu therapists´ facilitation for the children to perform in various arenas, and challenges towards the milieu therapists´ balance between closeness and distance to the children. The articles also promote participation and recognition for the children´s development and independence, where the children can also work on their own development.

Emotional, juridical, and social recognition from the recognition theory appear central to the milieu therapists´ relational care work. It also gives the milieu therapists understanding of how care and positive relationships strengthens the children´s opportunities for self-realization. In addition to this, the articles show the importance of the milieu therapists employing themselves in the relationship and support their participation. What implications do the points mentioned above have for milieu therapists´ practice?