Frykt for hjelpeinstansen - Minoritetsforeldres frykt for barnevernet

Abstract

Denne teksten søker å undersøke hvorfor minoritetsforeldre frykter barnevernet, og hva som kan gjøres for å forebygge frykten. Oppgaven finner at frykten starter allerede før en kommer til landet. Det er flere årsaker for frykten, blant annet kunnskaps- og dialogmangel, motsetninger i oppdragelse og kultur, og herunder sosioøkonomiske krav. Dette er faktorer som Fraser mener bidrar til sosial ulikhet og økning av frykt. I teorien om anerkjennelse fremhever Honneth viktigheten av tillit og forhold som en del av å bli anerkjent. Mangel på anerkjennelse og aksept kan føre til at minoritetsforeldre opplever barnevern som en trussel mot deres oppfatning av godt foreldreskap. Standarden for god foreldreutøvelse i Norge viser til en vestlig middelklassenorm, som mange minoritetsforeldre mener er umulig å leve opp til. Mange anser dette som et diskriminerende og marginaliserende aspekt, der de føler seg nødt til å assimileres for å ikke miste omsorgsretten.

Kjernen til frykten ligger i at minoritetsforeldrene frykter at barnevernet bare skal «ta barna». Dette er derimot en myte, da det er minimalt med forskjell mellom minoriteten og majoriteten når det kommer til omsorgsovertakelse. Barndomsinstitusjoner som barnehager og skoler, overvåker og rapporterer som oftest til barnevernet, dersom foreldre ikke viser til en god oppdragelsespraksis gitt i norsk standard. Dette kan fremme en ny frykt – frykt for å ikke være en «god nok» forelder. Denne frykten bærer også minoritetsforeldre med systemkunnskap.

Dette viser til et tydelig behov for å iverksette forebyggende tiltak. Mulige tiltak kan være å styrke kunnskapen om kultur og oppdragelse, samtidig som man unngår en kulturalisering av misforståelser og uenigheter. Andre mulige forebyggende og innovative tiltak mot frykten kan inkludere en mer kulturell stab, informasjonsbrosjyrer gitt i alle språk, og forsoningspraksis.

This bachelor thesis seeks to investigate why minority parents fear child protection services, and preventive measures to address this fear. One of the findings is that the fear starts even before minorities arrive in the country. There are several reasons for the fear, such as a lack of knowledge about the system and dialog, contradictions in parenting style and culture, shown in socio-economic requirements. These are factors that Fraser believes contribute to social inequality and an increase in fear. In the theory of recognition, Honneth highlights the importance of trust and relationship as part of being recognized. Lack of recognition and acceptance may cause minority parents experience with child protection services as a threat to their perception of good parenting. The western middle-class norm for parenting is perceived by many minority parents as discriminatory and marginalizing, forcing them to assimilate to avoid losing custody.

The core of the fear lies in the fact that the minority parents fear that the Child Protection Service will simply "take their children". However, this is a myth, as there is minimal difference between minorities and the majority when it comes to loss of child custody. The Childhood institutions such as kindergartens and schools usually monitor and report to child protection Service if parents do not follow good parenting practices according to Norwegian standards. This can promote a new fear – the fear of not being a “good enough” parent. Even minority parents with system knowledge carry this fear.

This clearly indicates the need to implement preventive measures. Possible actions include strengthening knowledge about culture and upbringing, while avoiding a culturalization of misunderstandings and disagreements. Other possible preventive and innovative measures against fear could include a more cultural staff, information brochures given in all languages, and reconciliation practices.